Ytringsfriheten står sterkt i Norge, og retten til å ytre sine meninger er en av grunnpilarene i samfunnet vårt som er viktig å forsvare, men samtidig så er det viktig å ha i bakhodet at skal man bli tatt seriøst og bli trodd på med det man offentlig går ut med, forventes det at innholdet i det man skriver bygger på en viss form for troverdighet og ikke minst er basert på kunnskapsbasert sannhet. Uten dette vil man bare framstå som lite etterettelig i hvilken som helst diskusjon man deltar i.

Disse pågående og ikke minst useriøse angrepene på NVIO generelt og president Odd Helge Olsen spesiellt, begynner å bli så ensrettet at jeg velger å bruke litt tid på å svare på dette nå.

Jeg registrerer de påstandene som til stadighet blir framsatt om hvorfor den opprinnelige pårørende gruppen ikke fungerte. Jeg skal ikke bruke tid her på å tilbakevise disse påstandene nå, men som en av de som var med å grunnlegge pårørende gruppen i sin tid, så vet jeg at det ikke var verken NVIO eller presiden Odd Helge Olsen som var årsaken til at de fleste medlemmene trakk seg ut. Og at gruppen ikke ble det som medlemmene ønsket da man startet gruppen.

Når det gjelder den nye klagenemnda så er det tydelig at man her snakker mot bedre vitende, og man bør før man sender åpne brev til Forsvarsministeren i det minste prøve å sette seg inn i sakens faktum.
Undertegnede var selv til stede på møte hvor NROF, SIOPS og NVIO skulle komme fram til en felles kandidat fra veteranorganisasjonene til Klagenemnda.

NVIO la her fram sine to kandidater, SIOPS la fram sine, mens NROF valgte å ikke fremme egne kandidater til denne posisjonen da de mente at det var mest korrekt at kandidaten kom fra en av de andre veteranorganisasjonene.

SIOPS udiskutable krav på dette møtet, var at deres kandidat skulle velges inn. Hvis ikke NROF og NVIO godtok deres krav, truet de med at de ville gå ut å anbefale sine medlemmer om å ikke benytte seg av Klagenemnda og på den måten sabotere Klagenemnda sitt arbeid.

Jeg foreslo at siden vi ikke klarte å enes om en av våre respektive førstekandidater om å komme opp med noen nye felles kandidater til vervet. Dette ble avviste SIOPS og det ble understreket på møtet at for SIOPS så var det ingen annen løsning en å få sitt krav igjennom.

Det ble vedtatt at vi skulle avslutte møtet og avtalte nytt uken etter, for å igjen prøve å finne en felles kandidat. SIOPS valgte imidlertid å på eget initiativ å fremme kandidater til nemnda bak ryggen til NVIO og NROF ovenfor FD.

I sin iver etter å kritisere NVIO og Odd Helge Olsen lager denne gruppen som har undertegnet dette brevet, et unødvendig negativt bilde av dagens situasjon, og det er viktig å understreke at disse meningene er i mindretall blant skadde og pårørende.