I forbindelse med markeringen av 50 årsdagen for våpenstillstandsavtalen ble underskrevet Juli 1953 ble dette minnesmerket avduket 27. juli 2003.  Bakgrunnen til at monomentet ble reist var den tragedien som skjedde 25 juni 1950,  da Nord Koreanske styrker overraskende rykket sydover inn i landet.  Angrepet kostet 4 millioner døde og sårede, 10 millioner ble splittet fra sine familier og ødelagt eiedom kalkulert til 23 billion dollar.

Av Tor Imislund
Korea veteran

Den Koreanske Arme kjempet for livet sammen med UN styrker fra 21 land for å verne demokratiet og opprettholde den nasjonale frihet.Krigen varte i 3 år 1 måned og 2 dager inntil våpenstillstandsavtalen ble underskrevet i juli 1953.

Fra denne dato ble velvære og fred prioritert i landet i et halv århundre ved at våpnene ble skiftet ut med at ødelagt land ble kultivert, kannon røyken skiftet ut med skorsteinsrøyken fra fabrikkene og kannonlyden med fredsklokker. Monumentet ble derfor reist for å minnes ofrene og den dagen våpenstillstandsavtalen ble underskrevet.  Samt at mann tenker over hva en krig fører med seg sammen med et inderlig ønske om varig fred for etterkommerne.

Selve monumentet symboliserer utad bronsesverdet og livets tre. Bronsesverdet symbliserer den evige historien og den militære glød.  Livets tre symboliserer det koreanske folks fremgang og frihet. Sokkelen symboliserer skåla som rommer folkets pågangsmot med ønske om nasjonal forening.  Skulpturene av 38 personer fra alle samfunslag representerer den smerte og lidelse krigen førte med seg samt forfedrenes  oppofrelse og forsvar av landet.  Stenveggen rundt representerer den Koreanske halvøy som nasjonens plass for beboelse i håp om fremgang og omorganisering av hjelpen fra tidligere tider..

Våpenhvilen

Sommeren 1951 hadde begge sider kommet frem til at en fullstendig seier i Korea krigen ville bli en for høg pris å betale. Siste uka i juni meddelte Kommunistene at de var villige til å forhandle om en stopp i ildgivningen gjennom Sovjets viseutenriksminister, Jakob Malik.

Med forståelse av at forhandlingene ville bli strengt begrenset til militær betydning, instruerte President Harry S. Truman den 30 juni General Matthew B. Ridgway å tiltre forhandlingene for å sikre en slutt på fiendskapen..

Presidenten påpekte av våpenhvilen måtte bli under forhold som ville skaffe sikkerhet mot gjenopptagelse av krigen og sikre UN styrkene i Korea.

Delegater fra det Koreanske folks Arme (KPA) og de Kinesiske folks frivillige (CPV) møttes for første gang sammen med representanter fra UN kommandoens ledelse til et fullstendig møte mellom de to parter i et tidligere teahus i Kaesong den 10 juli 1951.

Med enighet om at krigen ville fortsette under diskusjonene, tok det delegatene 2 uker å komme frem til en saksliste.

I den tiden Kommunistene utsatte samtalene til 23 august, hadde delegatene akseptert at en demilitær sone (DMZ) skulle opprettes langs begge sider langs frontlinjen i det øyeblikk våpenhvile avtalen ble underskrevet.

Mens samtalene pågikk og ble flyttet til  ”våpenhvile landsbyen”  Panmunjom i slutten av Oktober 1951, aksepterte UN kommunistenes forslag om en 4 km. vid DMZ langs frontlinjen. Å komme til enighet om de enkleste avtaler mellom partene var en pinefull prosess..

Den største hindringen var sluttføringen av våpenstillstands vilkårene for tilbakeføringen av krigsfangene (POW) artikkel 11B i Geneve konvensjonen av 1949 som stadfester at ”Krigsfanger skal bli frigitt og tilbakeført umiddelbart etter slutt på fiendeskapen”..

Spørsmålet fra UN side var ”frivillige personer”.  UN fanger innbefattet 40 000 tidligere Korea Republikk soldater som var utskrevet til KPA i løpet av de første måneder av krigen.

I tillegg omfattet CPV fanger tusenvis av tidligere Kinesiske nasjonalister.

President Truman avslo å la disse folkene vendte tilbake til Kommunist kontrollert område hvor de ville bli gjenstand for senere undertrykkelse.

Som en konsekvens av dette viktige humanitære spørsmålet trakk våpenhvileforhandlingene ytterligere ut i  nærmere to år inntil Kommunistene gikk med på en nøytral nasjons overvåking av frivillige hjemvendte.

Endelig den 27. juli 1953 signerte UN’s øverstkommanderende, KPA, og CPV  våpenhvile avtalen, og en urolig fred la seg langs den 241 km. lange DMZ.

Etter et halvt århundre sørget Den militære våpenstillstands kommisjonen (MAC)  for etableringen av Våpenhvile arrangementet i 1953,  sammensatt av de som tidligere hadde undertegnet avtalen og overvåket freden.

Nord Koreanerne ignorerte nå den ”offisielle” eksistens av MAC og fortsatte å avslå et møte i en fulltallig forsamling., endog selv om et møte mellom UNC og KPA representanter fortsatt fant sted.  CPV trakk seg tilbake fra MAC i 1994.  UN kommandoen, medlem av kommisjonen UNCMAC fortsatte å fungere.

United States regjering og Republikken Korea ble enige i 1996 at den militære våpenhvile avtalen av 1953 forble gyldig inntil den ble avløst av en permanent fredsavtale gjennom direkte forhandlinger mellom Syd og Nord Korea.

De nøytrale nasjoners overvåkningskommisjon

De nøytrale nasjoners overvåkningskommisjon (NNSC) ble etablert etter § 36 i våpenhvile avtalen av 1953 for å overvåke, oppservere, inspisere og etterforske aktiviteter utenfor den demilitære sone (DMZ).  NNSC ble opprinnelig opprettet av 4 nasjoner: 2 nøytrale nasjoner, Sverige og Sveits, oppnevnt av sjefs kommanderende,  UN sjefen og 2 nøytrale nasjoner, Polen og Chekoslovakia, oppnevnt av øverst kommanderende, Koreanske Foks  Arme (KPA) og den Kinesiske kommandanten for Folkets frivillige (CPV).  En generalmajor eller en likeverdig offiser ledet hver delegasjon.

Til å begynne med omfattet NNSC fem inspeksjons team for å være sikker på at ingen av sidere brøt våpenhvilen ved å forsterke militært personell, våpen eller ammunisjon.

Ved to inspeksjons problemer av havner og anlegg på begge sider opphevet UN sjefen kommisjonen i juni 1956 for områder syd for den militære demarkasjonslinjen (MDL).

Følgelig krympet styrken for de fire delegasjoner påfølgene år fra over 400 personer til mindre enn ti offiserer på hver side.

I mai 1991 ifølge avtalen med en ROK armegeneral som eldre medlemmer av UN militære våpenhvile kommisjonen (UNCMAC),  stoppet KPA rapportleveringen til UNCMAC og NNSC og insisterte på at NNSC ble gjort ugyldig og ikke lenger hadde en misjon.

I juni 1991 anmodet KPA delegasjonene fra Chekoslovakia og Polen å opphøre og forlate Korea.

KPA nektet å godkjenne delingen av Chekoslovakia i Chek og Slovak republikker som ville finne sted som en konsekvens av Sovet unionens fall, ville føre til en tilbake kallelse av den tidligere Chekoslovakiske delegasjon fra den koreanske halvøy i april 1993. I november 1994 stoppet Det demokratiske folks republikk Korea (DPRK) nomineringen til NNSC og tvang delegasjonen til å reise fra Korea i mars 1995.  I mai samme år stengte KPA NNSC bygningen i Panmunjom som kontrollerte deres side og innførte restriksjoner for fri bevegelse av de resterende NNSC medlemmer i den nordre del av den nøytrale felles sikkerhets sone (JSA).

I dag håndhever KPA at NNSC ikke lenger eksisterer.  De Sveisiske og Svenske medlemmene av NNSC fortsetter og holde møter i JSA for å revidere og evaluere rapporter skaffet tilveie av UNC.

Polen sender representanter til halvøya halvårlig for å gjøre NNSC oppgaver.

Selv om NNSC aktiviteter er blitt kortet inn over flere år, har nødvendigheten av nøytrale representanter i Panmunjom  vist å være en stabliserende faktor på den koreanske halvøy.

NNSC landene forplikter seg til støtte våpenhvile avtalen inntil  det er enighet om en permanent fredsavtale mellom nord og sør Korea.

Mvh
Tor Imislund