Min forsvars vilje og evne har alltid vært stor. Jeg har alltid hatt en klokkeklar tro på at de engasjement Norge har involvert oss i har hatt stor betydning for de ulike land vi har vært i. Gjennom disse ulike engasjement har behandlingen av veteraner gått fra ikke eksisterende til nå hvor vi blir tatt imot med omtanke og det legges ned betydelige ressurser for å ivareta den enkelte soldat. Forsvaret har gjort ett kvantesprang i sin behandling av soldater fra internasjonale operasjoner. For dette takker jeg de som har trekt i de rette tråder.

Min hovedgrunn er den tilsynelatende merkelige vurderingen som ligger til grunn for å kunne fortsette å jobbe for forsvaret etter endt intops tjeneste. Jeg siterer deg fra forsvarets sider: ”

Veteraner har praktisk erfaring med å løse krevende oppdrag under tidspress i en kompleks situasjon hvor de møter vanskelige, etiske dilemmaer. Ingen andre sitter på samme erfaringsgrunnlag. Det gjør dem til Forsvarets viktigste ressurs.”

Forsvaret hjemme i Norge ser ikke slik på denne erfaringen. Her hjemme så er det forsvarets personell tjeneste som sitter å fordeler de ulike stillinger etter runde systemet. Der vektlegges etter min erfaring kun evt befals utdannelse og eller krigsskole. Vi som har tatt tjeneste i intops i spesialist stillinger, jobber som offiserer og får tjenesteuttalelser som offiserer. Vi sitter med ett enormt ansvar for våre kolleger som er ute på vei akser i ett land som er preget av krig og terror. Hver eneste avgjørelse som tas på faglig bakgrunn kan få fatale konsekvenser, hvis man ikke utførte dette med den største omhu.

Jeg har i mine 3 kontingenter i Afghanistan jobbet for CIS. I PRT X 2007 hadde jeg bl.a ansvar for implementering av jamme systemene vi bruker på våre kjøretøy. Etter opphold 1 år, kom jeg tilbake i CIS i 2009, og fortsatte å jobbe med bla dette systemet og selvfølgelig de andre sambands system vi bruker i intops. Jeg er fagutdannet som systemtekniker og automatiker.

Sambands bildet i internasjonale operasjoner er på mange måter mer komplekst enn det vi ser her hjemme. Flere system og samkjøring med andre systemer lager ett stort komplisert bilde. Denne siste kontingent har jeg hatt stilling som formann SB rep. Har hatt en soldat med på laget og sammen har vi hatt ett enormt ansvar for vedlikehold av NSE sine systemer, samt handtert terminering av TSG-F fra Meymaneh. På tampen av vår kontingent har vi hatt ansvar for at de nye bidrag som PAT og MITU skulle ha biler med til dels kompliserte sambands konfigureringer. Dette har jeg og min kollega mottatt mange fyndord, og vi har begge fått gode tjeneste uttalelser.

Når man jobber så intenst med disse fag områdene, så er det ikke unaturlig å tenke seg at man faktisk har både en genuin interesse, og stor vilje til å jobbe med dette. Tilfredsheten ved å nå de mål som er satt, trygge gjennom føringer av kritiske operasjoner, og at man har en viktig rolle i denne

sammenheng er følelser og tanker som for meg naturlig leder tankene inn på at dette må da forsvaret i Norge være interessert i å ta vare på. Jeg har stått ovenfor representanter fra FOH og forelest mange ganger om våre kapasiteter i denne kontingent og i tidligere kontingenter, og det har slått meg mange ganger hvor merkelig det er at en engasjert sivil tekniker, mange ganger er den eneste kompetansen som er på ulike system. Da med tanke på kontinuitet og Norsk personells sikkerhet i operasjoner.

I mine naive verden så tenker man at det som blir skrevet i en TU, er gjeldende også hjemme i Norge.

Jeg søkte stillinger på runden denne gang, og fikk en meget god påtegning til min villighets erklæring.

Jeg nådde ikke opp på stillingene, men registrerte også at stillingene stod ubesatte. Jeg har full respekt for de som velger å ta befals utdanning og evt videre offisers utdannelse. Jeg har også full respekt for at andre med mer og bedre kompetanse får stillinger. Dette er alt i henhold til konkurranse prinsipp, samt det å få rett mann/kvinne inn på rett sted.

Samtidig ser jeg at den real kompetansen vi som har jobbet i intops har, i tilegg til sivil teknisk utdannelse ikke veier noe over befals utdannelse. Den militære utdannelsen vi har ervervet oss, er mange ganger ikke overførbar til det sivile. Da spesielt ulike militære systemer. Det som er overførbart er hvordan du jobber i ulike stress situasjoner og evnen til å takle dette. Vi er selvstendige og erfarne, og vi tar initiativ. Vi leverer kvalitet og har mye å by på i enhver teamsituasjon og jobbsammenheng.

Jeg er dessverre ikke enig i at det å være offisers utdannet er ett så stort kvalitets stempel at man kan gå inn i enhver fag teknisk situasjon og levere ett godt produkt. Man må i tilegg ha en faktisk forståelse og en teknisk bakgrunn for å skape trygghet for at systemene blir forvaltet på den aller beste måte, som til slutt gir vårt personell den optimale sikkerhet.

Jeg har dessverre gang på gang sett at man har neglisjert, samt tilsidesatt viktigheten ved å heve kompetansen til offiserer ved oppsetninger. Disse sitter med ett eget ansvar og skal med sin kompetanse foreta beslutninger som gir ett kvalifisert og sikkert beslutnings grunnlag.

Når dette ikke skjer, flyttes naturlig nok ansvaret nedover i rekkene, og vi får situasjoner hvor en tekniker er den som sitter med situasjons forståelsen og det subjektive ansvar.

Mitt fokus, og slik jeg forstår deg, er ivaretakelse av den kompetanse som vi veteraner sitter inne med, samt at man tilbakefører den til systemet. Her er ett utdrag fra min tilbakemelding på oppsetnings perioden for NSE XXII:

”-I større grad bør man se på muligheter for å bruke veteran brifer. Mannskap som har vært ute i en eller flere kontingenter, besitter masse sunn og god kunnskap. Dette være seg spesifikt på oppdragsløsning i de fleste fagfelt, men også innefor områder som hvordan man opplevde det å jobbe i intops miljøet. Tanker som man gjør seg og hvordan man opprettholder ett godt forhold med dem hjemme. Erfaringer i hvordan perioden etter kan løses er uvurderlig. Det å invitere, eller t.om legge inn som en klausul i kontrakt at man er tilgjengelig for oppsetninger i på følgende kontingenter er absolutt noe som bør tas med. Mange veteraner føler at man ikke er mye verdt etter at perioden i intops er over. Det å bruke dem for at de er en ressurs, vil spare Forsvaret og samfunnet for store

summer i forhold til etterarbeid og oppfølging. Det meste handler om hva slags verdi bilde man sitter igjen med.”

Dette skrev jeg i juni 2012, og dette er like viktig i dag og videre. Jeg skal ikke mase meg til en jobb, eller påstå at jeg er så mye bedre enn andre. Men jeg hadde håpet på at man var verdt mer etter endt tjeneste for Norge. Som en digresjon kan jeg nevne at da vi ba om SB rep støtte i NSE XXII, fikk vi svar fra FOH at man ikke kunne stille SB teknikere som kunne jobbe på egen hånd. De var i så fall avhengig av kompetanse i AO. Det hadde vi med min tilstedeværelse, slik at vi kunne løse oppdraget.

Dette overrasket meg selvfølgelig stort, og tanken på å kunne fortsette å jobbe i systemet vokste enda mer. Når behovet for rett kompetanse er tilstede, burde også dette følges opp med å rekruttere kompetansen.

Det beste vi sivile tekniker kan oppnå, er ett tilbud om 6 måneder sivil stilling ved ett verksted, med håp om forlengelse 6 måneder i slengen. Alt dette, hvis ingen søker stillingen på runden og man den omgjort til en sivil stilling. Dette er noe jeg dessverre ikke kan ta sjansen på. Som en 45 årig familie far, er jeg avhengig av litt mer sikkerhet i forhold til jobb og inntekt. Jeg må derfor dessverre oppgi mitt ønske om å fortsette mitt arbeide for forsvaret. Jeg er sannsynligvis for gammel, og lite anvendbar.

Jeg er stolt av det jeg har vært med på å gjennomføre i internasjonale operasjoner. Jeg har ett brennende ønske om at vi skal ha ett godt fungerende forsvar. Håper at forsvaret fortsetter å utvikle seg i den samme positive retning vi har sett de siste år, og at vi tar vare på og forvalter de ressurser vi har. Vil avslutte med med min siste avdelings NSE`s motto:

Gjør rett, frykt ingen..