Statssekretær Roger Ingebrigtsens tale i forbindelse med mottakelse i ambassaden i Seoul. Visning av film om NORMASH, og sammenkomst av norske NORMASH-veteraner.

Bildet viser fra venstre: Thor Amundsen, Nils S. Egelien, president for de norske koreaveteranene, Svein Erik Pedersen, statssekretær Roger Ingebrigtsen og Tor J. Imislund. Egelien og Imislund var tildelt denne medaljen fra før. - Foto: F/Erling Eikli

Fra 1951 til 1954 tjente 623 norske kvinner og menn freden i det norske feltsykehuset i Korea. Det sier en del om den norske innsatsen at i løpet av de tre årene sykehuset var i virksomhet ble det undersøkt og behandlet 90 000 pasienter. To av de tre årene befant sykehuset seg bare noen kilometer fra frontlinjen. Det sier da også mye om profesjonaliteten til nordmennene at selv om det i gjennomsnitt ble utført åtte operasjoner pr. døgn døde bare 150 (1,2 %) av de 90 000 pasientene.

For innsatsen ble sykehuset to ganger tildelt ”Award of Meritorious Unit Commendation”, og mottok også den koreanske “Presidential Citation”.

Feltsykehuset hadde også en veldig inspirerende nordisk dimensjon gjennom det tette samarbeidet mellom Sverige, Danmark og Norge hadde på dette feltet både under og etter Korea-krigen.

Koreanerne satte stor pris på sykehuset, ikke minst fordi det behandlet et stort antall sivile koreanske kvinner, menn og barn. Takket være at norske sørkoreanske og soldater fra verdenssamfunnet for 60 år siden sto side om side og kjempet sammen så har Sør-Korea reist seg fra krigens ruiner på en imponerende måte. Fra å være en slagmark så er Sør-Korea i dag et demokrati med høy levestandard – verdensledende innen teknologiutvikling. Kontrasten mellom slagmarken i Donduchon under krigen og den hypermoderne hovedstaden Seoul er enorm.

Hva kan vi i dag lære av NORMASH og 120 000 andre norske veteraner har lagt ned for å bidra til freden?

Her vil jeg sitere Einar Gerhardsen. Han hadde selv vært gjennom et brutalt fangenskap i konsentrasjonsleir, og sa etter krigen:
”- Det som har skjedd, lærte oss med ettertrykk at det ikke fantes mulighet for noen særskilt norsk fred i en verden som var kommet i brann. Vi måtte innse at freden er udelelig, at Norges fred, Nordens fred og Europas fred er en del av verdens fred.”

Dette er kloke ord som har staket ut kursen for norsk sikkerhetspolitikk og han har helt rett i at det er mer samarbeid – ikke mindre samarbeid - som er nøkkelen til fred. Derfor har også NATO-alliansen og FN i hele etterkrigsepoken vært hovedpilarene i våre bestrebelser på å sikre freden.

Men skal innsatsen for å skape en fredeligere verden være troverdig må verdenssamfunnet ta ansvar gjennom å bidra med soldater på bakken i fredsbevarende operasjoner.

Det går en linje fra den innsatsen våre veteraner nedla under den annen verdenskrig via dere veteraner fra Korea-krigen til våre soldater på bakken i Afghanistan, Midtøsten og Afrika i dag. Innsatsen dere la ned den gangen skal ikke få lov til å bli glemt – men holdes levende for å inspirere nye generasjoner til innsats for freden og mot undertrykkelse og tyrrani. Jeg vil takke hver enkelt av dere for den viktige jobben dere gjorde på vegne av Norge og FN.  Det er viktig at dette kan inspirere kommende generasjoner til innsats.

Derfor er jeg også veldig glad for bestrebelsene som er gjort for å få i stand dokumentarfilmen om NORMASH. Jeg er også veldig fornøyd med at Forsvarsdepartementet og Forsvaret gjennom Forsvarets mediasenter har fått bidra til et så viktig historisk filmprosjekt. Den vil være med på å sikre at minnene om deres innsats her i Korea ikke svinner hen og blir en perifer historie som kun er kjent av spesielt interesserte.

Jeg takker også Erling Eikli for hans fantastiske innsats med å skrive boken om det norske feltsykehuset i Korea.

Jeg er også meget glad for at tidligere ambassadør i Oslo Mr. Choi og hans kone hadde anledning til å tilbringe kvelden sammen med oss. Jeg vet at mitt departement verdsatte det konstruktive og aktive samarbeidet med Dem, ambassadør Choi, og hele Deres stab i Oslo meget høyt. Ambassaden er en nøkkeldeltaker i våre anstrengelser for å videreutvikle relasjonene mellom Sør-Korea og Norge. Etter å ha møtt Deres etterfølger i Oslo sist torsdag, er jeg sikker på at vårt utmerkede samarbeid vil fortsette.

Jeg vil helt avslutningsvis også rose og takke ambassadør Tønseth for deres innsats for å få laget denne filmen. Jeg vil også takke ambassadør Tønseth for at han åpnet sitt hjem for oss og lagt så godt til rette for at vi kan ha en hyggelig kveld sammen.

Bli med meg i en skål - først til ære for veteranene fra Korea-krigen - og dernest for fortsatt fremgang for de utmerkede og hjertelige relasjoner mellom våre to land.

Jeg vil nå overlate ordet til Tønseth for å si noen ord om filmen.