Hun som jeg har som min libanesiske pleiedatter, Aleska al Achkar, skulle komme på besøk til oss her i Norge sammen med sin søster, svoger og niese og være her i 3 uker. Jeg måtte få laget et program for de alle slik at det også ble en opplevelse for livet for dem.

Hadde så vidt fått en meget positiv respons fra han før han ringte meg og fortalte at han hadde snakket med sin datter, Siri, som er stylist på Frihuset som driver med fotografering. De kom opp med et forslag om at Aleska skulle få være fotomodell for en dag med full styling og profesjonell oppfølging i fotografering for å få laget en Fotomodell Portfolio for Aleska. Jeg tok kontakt med www.frihuset.no og de la frem hva de så for seg å gjøre for min unge pleiedatter fra Libanon.

Siri fortalte meg hva som hun og fotografene med Rolf-Ørjan Høgset i spissen kunne tenke seg å gjøre og vi avtalte tid for å møte opp på dette som kunne bli en skikkelig opplevelse for en utenlandsk 16 åring på hennes besøk i Norge. Her er Aleska kommet på plass for å la stylisten forklare hva som kan gjøres med ansiktet hennes og hva og hvordan dette vil bli utført, trinn for trinn. Jeg ble ”advart om at det ville bli ganske så kraftig sminke for å få sminken skikkelig frem i det sterke fotolyset som brukes.
Jeg hadde merket noe med Aleska, jeg har ”kjent” henne fra hun var 12 år gammel og sett hvordan hun utviklet seg fra et barn til en ung jente, men det var noe som manglet. Hennes alvorlige mine og ansiktsuttrykk som sjelden forandret seg til et stort smil som nådde frem til øynene hennes, var mangelvare. Det var ikke ofte at jeg fikk den gleden sammen med henne å se at smilet skikkelig nådde frem og hennes kortvarige glede kunne gjenspeiles i både smil og øyne. Hun var ikke i stand til å glede seg over noe på forhånd. Hun har blitt skuffet så mange ganger i sitt unge liv at hun ville aldri glede seg før hun så at det hun opplevde var sant og varte. Jeg VET om enkelte hendelser og episoder som Aleska har opplevd, og det er nok til å få traumer av for en ung jente.

På kvelden den 28. august kom vi alle til Mo i Rana og neste dag skulle de alle få sove så lenge de ville, med unntak av Aleska som skulle på ”jobb” klokka 9 om formiddagen. Hun måtte opp tidlig for å være klar for å dra inn til byen og Frihuset.

Jeg merket at hun var spent, neste dag, når hun var kommet opp og morgentoalettet var ferdig. Hun vandret hvileløst rundt mellom kjøkkenet, stua og TV rommet før det var tid for å dra inn til opplevelsen som fotomodell. Da vi ankom ble vi tatt i mot av Siri K. Andersen som skulle stå for stylingen av Aleska. Jeg fikk fort inntrykk av at de fant hverandre og jeg forstod på Aleska at dette var en totalt ny opplevelse for henne, bare lene seg tilbake og la en profesjonell sminkør ta seg av alt for å gjøre hennes unge ansikt enda vakrere og klart for fotografen…

Fotografen startet med å ta noen ”rett opp og ned” bilder av Aleska for å få henne til å starte prosessen med å slappe av foran kamera. Det er det ikke alle som klarer, og da kan bildene bli ganske så ”stive” med den personen. Jeg vet at Aleska er fotogen, det har blitt avdekket i bilde etter bilde som jeg selv har tatt av henne.

Etter hvert som fotograferingen skred frem, så forandret Aleska seg, sakte, veldig sakte. Fra å ha et litt trist og dødt uttrykk i ansiktet, til å bli mer og mer glad og smilende. Hun skiftet klær og fant frem nye stillinger og positurer etter hvert som fotografen styrte og kommanderte henne i nye vinkler og uttrykk.
Det ble lange pauser mellom hver fotorunde hvor hun med litt hjelp av stylisten, Siri, fikk skiftet litt klær og smykker. Stort sett brukte hun bare sine egne klær og smykker som hun hadde tatt med seg til dette eventyret hun nå var deltaker i.

I disse oppholdene mellom billedtakingen, så ble Aleska bare mer og mer fornøyd. Hun smilte og vitset og var i en helt annen stemning enn jeg har opplevd henne på lenge. Noen få ganger nede i Libanon hadde jeg opplevd en slik sprudlende stemning i jenta mi, nesten en oppløftet og animert stemning. Men alt som er bra og fint og spesielt må komme til en ende og plutselig var nesten fem timer gått….

Aleskas egne ord;

Her var det allerede første dagen at jeg var fotomodell. Det var en fin opplevelse å oppdage min egen personlighet og få alt dette avbildet i mange hundre bilder.

Etter at hele denne lange fotoseansen var ferdig og kommet hjem igjen så var klokken blitt nærmere to på ettermiddagen. Aleska var sliten, sulten og ganske så lei av å bli dirigert hit og dit i time etter time.

Men hennes egne ord om at det å oppdage og få avdekket sin egen personlighet, ja det er vel noe stort for alle jenter som bare kan drømme om å få en slik opplevelse som har blitt Aleska al Achkar til del denne gangen.

Det gikk flere dager før inntrykkene ved denne opplevelsen hadde fått festet seg skikkelig hos Aleska. Hun studerte bildene av seg gang på gang og fant noe nytt hele tiden.

En stor takk rettes til Frihuset med stylist Siri K. Andersen og fotograf Rolf-Ørjan Høgset for at denne meget spesielle opplevelsen ble så fin og god for henne.

Les mer: http://www.norvetnet.no/forum/forum_posts.asp?TID=1942