Vi gjengir her deler av et innlegg postet i våre forum.  Tråden i forumet handler om en mineulykke som skjedde personell i den norske UNIFIL styrken i Sør-Libanon 28. februar 1988, og i denne artikkelen skriver daværende Bataljonslege om sitt inntrykk av hendelsen.

Det var altså søndag den 28.2.88 etter lunch. Alarmen går i san.tropp. Melding om mineskade i Blatt. 1. lag(alfa) rykker ut med VW ambilanse. Ass. bn. lege Aursand og sanitetssoldater rykker ut mot Blatt. Jeg var i 2. lag, (bravo) Vi var oppsatt med PPK . Denne rykker ut fra Mek tropp og opp til sykestua. Sanitetslaget hopper inn og vi drar mot Blatt. På vegen dit får vi ordre om å kjøre til 4 - 20 Heli pad og vente der. På dette tidlpunkt har jeg ikke oversikt over hvordandet var der nede.

Sperre hadde altså gått må en mine. San. laget rykker ut fra Blatt, Bakken er med her. Pi laget var i full gang med å mineklarere stien med til Sperre. Dette ble gjort med det utstyret man hadde i bataljonen. Lt Pi tropp sjef ledet dette arbeidet. Da stien var klarert gikk bårelaget ned til Sperre og løftet han opp på båren. Han lå nede ved olivenlunden på skrenten ned til Litani elva. Det var vel en 25 m nedenfor piggtrdsperringen. Det var altså på vegen tilbake denne fatale ulykken skjedde med Bakken. Først hadde laget gått ned stien uten at noen mine var gått av. På vegen bærer de tyngre og halvvegs oppover stien trår Bakken på en mine. Det hadde ikke vært regnvær og den leiraktige jorden er ganske hard. Når vekten så øker vil minene kunne gå av.

Problemet var altså at Pi tropp sjefen visste av utstyret de brukte var for dårlig. Minesøkeren slår ikke ut på plastminer, tennsatsen er av metall og det var for lite metall til at utstyret gav utslag. Dette hadde Pi tropp sjefen tatt opp med Generalinspektøren for Hæren (Eide)som hadde vaær der nede 3 uker tidligere. Han skriver i sin rapport at utstyret var for dårlig og at dette måtte skiftes ut. Ingen ting ble gjort. En kan tenke seg hvilken dilemma han var i ved oppstart av denne mineklarering med oberst Fossland i ryggen. Noe måtte gjøres. Vi i santroppen var drillet i at ved skarpe situasjoner med skyting og ved minefelt skulle PPK brukes ute i feltet. Det var derfor det ene laget var oppsatt med denne.

Mens vi sitter å venter ved 4 - 20 helipad (helikopteret var ankommet) hører vi altså av Bakken går på en mine. Økt sanitetsstøtte ble beordret og vi rykker ned. Forst nå får jeg oversikt over hva som var skjedd. Bakken ligger der ca. 10 m nedenfor piggtråden. Det var full forvirring. Situasjonen var kritisk. Vi måtte rykke ut til Bakken for å vurdere hans skade. Pi troppen hadde gått over stien, men det var altså ikke 100% klarert. Det gamle utstyret var altså ubrukelig.

Aursand går over piggtråden med sanitetsvesken med meddikamenter. Jeg tar med meg infusjonssettet, bloderstatningssettet og følger etter. Vi begynner å nærme oss Bakken. Jeg tar et bilde av feltet. Aursand er nå 1 m foran meg og 3 m foran Aursand ligger Bakken. Vi fortsetter, Bakken får morfinsprøyte. Jeg gir Aursamd inffusjonssetter men er ganske sikker på at dette ikke ble brukt. Det var vanskelig å få en nål inn i blodåren, dessuten mått en en ha stativ å henge denne posen opp i for at den skulle renne inn. Fra skadekurs på Lahaugmoen hadde jeg lært at slike ekspolosjonsskader gir en kraftig sammentrekning av årene og at en igrunn hadde minimale blødninger. Vi hadde nå ikke noe annet å gjøre enn å gå tilbake og ut av minefeltet. Først nå fikk jeg høre hvor dårlig denne klareringen hadde vært. I virkeligheten kunne vi begge to ha gått på en mine.

Redningen ble svenskene, det var de som hadde utstyret. Svenske ingeniørsoldater ble flydd inn med helikopter til Blatt. Ingen kunne gå ned stien på nytt for å få ut Bakken. Utstyrert vi altså brukte i Norbatt egenet seg mest for museum og gav falsk trygghet. Ønske om å få ordentlig utstyr som Pi tropp sjefen ville ha var ikke etterkommet, men det var bittert å erkjenne dette nå. Svenskene startet på nytt. De fant mange miner og merket disse med hatter av papp. Rundt Bakken var det mange. En så at det var noe vanskelig å få et bårelag ned til Bakken og løte han ut. Obersten gav ordre om at ITALAIR skulle med helikopteret løfte Bakken rett opp med en wiere.  Dette ble iverksatt. Helikopteret hovret så over Bakken, Wire med en ring ble firt ned. Aursamd hadde da gått ned til Bakken på den nyklarerte sti som var trygg. Hvordan skulle denne wire festes i Bakken, noen løftesele fantes ikke, det eneste var å feste denne i beltet. Hvis dette røk - hva da ?. P.g.a. den sterke vinden under helikopteret føk markeringshattne i alle retninger. Jeg står da like ved piggtrådsperringen og tar et bilde av denne situasjonen. Alle PPK ene fra mek tropp står på linje og lyser opp feltet. Denne redningen var totalt mislykket. Alt arbeidet med ny klarering mått startet på nytt. Denne gangen gikk det litt fortere.  En kunne liksom huske noen av steden.

Forslag med å bruke PPK var igjen avvist. En ville finne minene på nytt og pigge de opp. Det er under dette arbeidet Pi tropp sjefen tråkker på en mine hvor tennsatsen går av, men minen detornerer ikke.  Klokken begynner å nærme seg 20:00 og det er mørkt . Omsider får en ryddet feltet såpass at et bårelag kan gå ned å hente Bakken. Han blir så bært ut. Det tas da et bilde av denne situasjonen. Akkurat dette bilde ligger på nettet og en kan hente det fram. En ser oliventreet til høyre. Bårelaget med Bakken som pasient. Jeg står omtrent midt i bildet, og kan gjennkjennes med Røde kors armbind. En av pi tropp guttene filmer dette. Når Bakken kommer ut får video-filmeren kjeft av et befal, tror det er Kp A sjefen som sier at filmingen skal stoppe da en ikke tar bilder av sånt.