Det forgår en løpende diskusjon i Stortinget og ellers i samfunnet, om hvor hvidt Norge skal sende styrker til Darfur. Under FN-flagg. Dette er en operasjon som har stor støtte over partigrensene, på grunn av den humanitære situasjonen som råder i området sør for Egypt. Nemelig i Sudan. Der regeringen ikke vil ha noen innblanding utenfra, men turer videre med å sulte ihjel sine egene innbyggere. Det er også stor uro generelt rundt Afrikas horn. Ref. Somalia og Etiopia.

 

 

Norge har idag styrker i Afganistan, ISAF, under Nato komando.
Nå ser det også ut til at SV i regering har godtatt at norske styrker skal delta i  skarpe oppdrag i Afghanistan. Noe det i utgangspunktet var lagt opp til. Vi får håpe at denne regeringen er sitt ansvar bevist også når det gjelder støtte etter disse oppdragene. Norske styrker skal da støtte opp om de andre styrkene som kjemper i sør i Afghanistan. Og ta fanger.

 

Det siste oppdraget som ble igangsatt er marinestyrkene for oppdrag utenfor Libanon sammen med andre marinestyrker fra Nato, men under FN-charter og FN-resulosion. Norge har bestandig stilt opp for oppdrag når det gjelder fredsoperasjoner, helt fra de første FN-oppdrag for fred etter Suez-krisen i 1956 og fram til idag.

 

Dette skal vi i Norge være stolte over. Og det skal ikke stikkes under en stol at alle som har vært i FN-tjeneste før 10. desember 1988, også er en del av Nobels Fredspris som ble tildelt FN’s Fredsbevarende Styrker samme året.

 

Vi i Vestfold og Telemark som har vært ute i FN-oppdrag i Gaza, UNEF, feirer i disse dager 50-års jubileum for denne operasjonen, med middag og medaljeutdeling på Trudevang Gestgiveri i Larvik den 21. oktober. En heder som Forsvaret står bak.

 

Siden har det det vært utallige oppdrag som norske kvinner og menn har vært med på. Over 60.000 har vært ute til tjeneste, enten som observatører i grenseområder eller vaktstyrker mellom stridende parter. Og ikke minst så har Norge deltatt med politistyrker som har hatt FN-oppdrag, blandt annet i Afrika. Norske styrker har vært representert over hele verden, på oppdrag for freden.

 

Jeg tror at disse soldatene har vært med på mye opplevelser, både på godt og vondt. Det finnes uttallige historier om overgrep fra de stridende parter, som disse soldatene hadde som oppgave å holde fra hverandre. Som oftest lykkedes de med, å holde disse partene fra hverandre. En del av de norske har vært med på opplevelser som har brent seg fast i sinn og sjel, og dette oppleves om igjen, gang på gang.
Men over alt hvor de norske styrkene har vært, så har de etterlatt seg en god følelse hos lokalbefolkningen. Dette fordi vi i Norge har en humanitær medfølelse for andre mennesker, som har det vondt. Her kan Sør-Libanon nevnes som et eksempel. Hvor det fremdeles idag er delegasjoner som reiser til Libanon på 17. mai, for å hedre de som ga sitt liv i norsk tjeneste for fredens sak i dette området. Landsbyene rundt de norske leirene blomstret og mange lærte seg norsk. Lokalbefolkningen ivaretar den dag i dag de norske minnesmerkene, som en heder til de som var der, og overfor Norge. Jeg tror at mange som har tjenestegjort i Libanon kan være enig med meg i dette. Kongsvinger er i dag blandt annet vennskapskommune med en landsby i Sør-Libanon, Ebel al Saqi.

 

Forsvaret har forstått at de norske styrkene trenger å forberedes på oppdrag, og de opplevelser som de kan komme overfor, og de kan være ganske harde. Ikke minst også når de kommer hjem etter endt oppdrag, hvor opplevelsene og episodene har blitt oppfattet forskjellig. Noen lar episodene passere, mens andre bærer dette med seg videre. Det er lagt opp til en nedstressings tid, som kansje kan hjelpe noen. Flesteparten av soldatene i dag, er vervede mannskaper, som har sin arbeidsplass i forsvaret. Dette hjelper en del på å bearbeide inntrykkene en sitter igjen med. Men det er ingen som kan forutse hva som kommer i framtiden.

 

Forsvaret ble sitt ansvar bevisst og opprettet i februar en Veteranadministrasjon som er plassert på Akershus. Dette skal være hjelp til de av soldatene som trenger en hjelpende hand. I tillegg er det opprettettet en psykistrisk poliklinikk til hjelp for de som har behov av å få sine inntrykk klarert profesjonelt.

 

I tillegg til den statelige hjelpen finnes det en organisjon i alle fylker og i de fleste kommuner, nemelig FN-Veteranenes Landsforbund, hvor medlemmene består av tidliger soldater, og politi, som har vært i internationale oppdrag rundt omkring i verden. Vi er en gjeng veteraner, som gjerne vil komme i kontakt med andre som har vært ute i internationalt oppdrag. Alder ingen hindring. Vi har en ekspertise innefor mange felt og vi trår til, hos alle som trenger støtte. Men også kameratskap. Med andre ord: Vi oppfordrer andre, som har vært ute i et internationalt oppdrag, til å ta kontakt med oss. Vi har en medalje og diplom, til de som ikke har mottatt dette.

 

Vi har innledet samarbeid med Lottene og Forsvarsforeningen i Sandefjord og NROF i Vestfold. Og vi har en plass å være.

 

Ikke minst markerer vi FN-dagen med en fredsmarsj i samarbeid med Sandefjord Turmarsjforening. I år faller den markeringen på samme dagen som innsamlingsaksjonen for Leger Uten Grenser. Vi håper at alle støtter opp om den humanitære organisasjonen.

 

Ta kontakt med Anders Forreløkken og Svein Erik Jacobsen i Sandefjord for nærmere informasjon om lokalforeningen.