Ved å kartlegge påkjenningene innsatspersonell har vært utsatt for og innkalle til helsesjekk også etter dimisjon skal tilbudet bli bedre. Det foreslår Sosial- og helsedirektoratet i en ny rapport.
Kilde: Sosial og Helsedirektoratet
Soldater som deltar i internasjonale operasjoner i regi av Forsvaret utsettes for ulike stressbelastninger. Studier viser stor variasjon (3-16 %) i forekomst av psykiske problemer i perioden etter avsluttet tjeneste. Det sivile helsevesenet har begrensede erfaringer og kompetanse i forhold til oppfølging av personer som har deltatt i operasjoner og opplevd belastende hendelser. Dette medfører at enkelte av innsatspersonellet som har fått psykiske problemer etter endt tjeneste ikke har mottatt tilfredsstillende helsehjelp og oppfølging. En eventuell økt risiko for psykiske helseproblemer synes å være knyttet til mange faktorer, blant annet hvilke belastninger som er knyttet til det enkelte oppdrag. Imidlertid har samtlige studier utført på denne gruppen vist en sammenheng mellom tjenesterelatert stressbelastning og etterfølgende psykiske helseproblemer.
Forebyggende tiltak før og under tjeneste
Siden norsk innsatspersonell i økende grad sendes til land med store uroligheter og krigshandlinger medfører dette økt risiko for at soldatene blir stilt overfor kampsituasjoner og potensielt traumatiserende hendelser (PTE). Forsvaret er ansvarlig for opplæring, trening og forebyggende tiltak i forbindelse med internasjonale operasjoner, herunder opplæring i lederstøtte, kollegial støtte og kriseintervensjon.
Kartlegging , utredning og behandling
Forsvaret må inn med sin ekspertise på et tidlig tidspunkt, sørge for utredning og eventuell behandling før veteranen overføres til sivil helsetjeneste. Forsvaret kan bistå med veiledning der hvor det er behov for dette. Sosial- og helsedirektoratet foreslår to oppfølgingsmodeller, en for oppfølging av fremtidige kontingenter og en for oppfølging av veteraner som tidligere har tjenestegjort som innsatspersonell. Helseundersøkelse ved dimisjon bør inneholde registrering av PTE, og direktoratet anbefaler at alt personell screenes 3 måneder etter dimisjon. FN/NATO-veteraner skal i hovedsak ivaretas av den sivile helsetjenesten, men kan ved behov henvises til oppfølging i militær helsetjeneste. Direktoratet foreslår at repatriert personell fra fremtidige kontigenter følges opp av militært helsevesen inntil 1 år før de eventuelt henvises til fastlege eller spesialisthelsetjenesten.
Bakgrunn
Foreliggende rapport omhandler helsetjenestetilbudet til FN/NATO-veteraner og bygger på en utredning foretatt av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet i ”Prosjekt traumatisk stress: Organisering av kompetanse og helsetjenester til psykisk traumatiserte”. Tidligere er følgende delrapporter oversendt:
· Delrapport I: Organisering av nasjonal kompetanse (2002)
· Delrapport II: Organisering av regional kompetanse (2004)
· Delrapport III: Organisering av helsetjenester til personer som har vært utsatt for vold og seksuelle overgrep (2005).