De pårørende hjemme hadde den første tiden bare aviser, radio og fjernsyn å holde seg til når det gjaldt utviklingen i Libanon. Soldatene selv hadde liten anledning til å få sendt brev regelmessig de første ukene. Når jeg sier "bare" aviser, radio og fjernsyn, betyr ikke dette at deres nyhetsformidling var uetterrettelig, men det var svært viktig for de pårørende hjemme å få høre fra soldatene selv om hvordan de hadde det. Svært mange av oss visste at våre nærmeste var meget engstelige for oss, og nyhetene i massemedia var etter manges mening enkelte ganger overdrevne.

 

Få dager etter Kaoukaba-affæren kom også Aftenposten til syd-Libanon. Journalist John Berg var der nede til stadighet under vår periode, og denne gang kom han med fotograf samt en person til, som for meg virket kjent, men som jeg ikke klarte å plassere med en gang. Som vanlig hilste jeg på de ankomne, men den tredje personen var såpass utydelig i sin presentasjon av seg selv at jeg ikke oppfattet navnet. Som presseoffiser ba jeg om å få se vedkommendes pressekort, Og da jeg så navnet, kvakk jeg til. Den som her stilte med pressekort fra Aftenpostens journalistklubb, var h.r.advokat Annæus Schiødt jr., kjent fra Lillehammer-saken og fordi han senere ble sin israelske klient Sylvia Rafaels ektemann. Advokaten ble bedt om å forklare for vår NK, oberstløytnant Bjørn Rødland, hva slags oppdrag han hadde i syd-Libanon, og til det svarte Schiødt at han var der for å studere norske journalisters arbeidsforhold i syd-Libanon. Dette var et meget tynt svar, men under sterk tvil fikk han være med oss til Kaoukaba. Det gikk imidlertid ikke mer enn et kvarter før bataljonsledelsen fant at advokatens tilstedeværelse i syd-Libanon var en fare for både ham selv og for vår egen situasjon i et meget urolig område. Han ble da straks hentet og ført ut av området i en fart.

 

Journalister var det som sagt mange av den første tiden. De kom fra alle verdenshjørner, og uten unntak må det sies at det var en grei gjeng å arbeide sammen med. Enkelte måtte riktignok vises ut av området, men bare fordi de ikke hadde sørget for skikkelig klarering og tillatelse fra de rette myndigheter til å besøke oss. Men høyesterettsadvokatens besøk i syd-Libanon var betenkelig, mente bataljonsledelsen.

 

Finn de andre avsnittene lenger ned på siden.