Sjøfolkene som kom hjem etter siste verdenskrig kjempet en lang og hard kamp for å bli annerkjent for den innsatsen de hadde gjort. De ble berømmet og takket av Churchill for å ha vært med og ha gjort seieren mulig. Bare ikke i Norge. Mange kom hjem med ingenting, og ingenting ble gitt fra staten for å gi dem den anerkjennelsen for det de hadde gjort. Det bør her nevnes Nortraship. Eller at det tok over 50 år å få gitt alle deltakermedaljen.

Av Svein Erik Jacobsen
Styremedlem FN-veteranenes Landsforbund
Foto: Norsk Veterannettverk

Poltikere og alle som vil sole seg i glansen av Norges fredsinnsatts i fremmede land glemmer de store ordene etterpå. Det står STOR respekt av Norges fredsinnsats, og av de kvinner og menn som har tjenestegjort på en eller annnen misjon under FN's charter, og det er ikke få. Og det skal de ha all ære av. Men det å komme hjem er en annen sak.

Som tidligere leder av FN/Nato Veteranenes lokalforening, og nå som styremedlem i FN- Veteranenes Landsforbund, kjenner jeg godt til at det er noen som kjemper en kamp mot sine opplevelser i fredens tjeneste, og som idag har en tung bør å bære. Og det blir ikke bedre ved at Forsvaret ved Staten legger enda større byrde på den enkelte med sen saksbehandling i de saker som er innrapportert. Forsvaret har ikke innlogget alle hendelser som har skjedd i utenlandstjeneste, og det kan derfor være vanskelig i mange tilfeller å henvise til enkeltepisoder. Det har vært kjent i mange år at noen har tatt påkjenningene ved enkelte episoder hardt, mens andre har ikke følt noen ting. Vi er alle forskjellige. Mange har hatt en fin og minnerik tur i utlandet, og ser tilbake på tiden som fredssoldat med glede. Med godt kameratskap og fine opplevelser.

Det er derfor gledelig at Forsvaret nå har innsett at det trengs en Veteranadministrasjon i forhold til tidligere soldater, og de som etterhvert kommer hjem fra framtidige oppdrag, men de kan ikke være behjelpelig med det juridiske i forhold til erstatningsskader etter episoder i tjeneste. Det kan lett bli bukken og havresekken. De kan derimot være med på å få logget alle uønskede hendelser og holde den nye databasen oppdatert. Men det er som Presidenten i FN-vetranenes Landsforbund, Odd Helge Olsen sier, dette er et første skritt mot en Veteranlov. Det er på høy tid at Staten ved Forsvaret tar ansvar overfor de som har gjort en innsats for freden. Og etter Forsvarsministerens tale i Oslo Militære Samfund i Oslo den 9.januar, så er det mer aktuelt enn noensinne. Hun sa at: "Kombanttante avdelinger kan bli aktuelt. Norske styrker kan komme i situasjoner hvor de må avvæpne eller ødelegge styrker. Vi må være forberedt på at vi også kan oppleve tap. Enhver militær operasjon innebærer risiko."

Når det gjelder Forsvarets kompetanse ved utvelgelse og forberedelse, så kan vel dette forbedres. Men ingenting kan gjøres for å forberede godt nok det som kan oppleves ved en operasjon ute. Ved hjemkomst og oppfølging av tjenestepersonell som blir dimitert etter tjeneste så kan dette forbedres betraktelig. Vi få håpe at det nyopprettede Veterankontoret kan gjøre en bedre jobb enn det som har vært gjort hittil. Nå skal Veterankontoret være etablert innen 1. februar 2006.

Vi går en spennende tid i møte når det gjelder politikernes innsats på stortinget med å få innført en Veteranlov. Eller vil de vike unna på nytt og ikke ta ansvar! Ikke minst må vi få byråkratiet med å få ført den i pennen. Men det må være Forsvaret som tar føringen, og Forsvarssjefen bør få en fortgang i arbeidet, slik at vi slipper en uverdig behandling av de som trenger støtte og hjelp i framtiden.