Forsvarsminister Espen Barth Eide holdt tale ved åpningen av INTOPS-utstillingen: Den nasjonale veterandagen og Frigjøringsdagen 8. mai er en viktig og høytidelig dag. Det er dagen da vi hedrer og minner veteranens innsats. Det er dagen da vi mønstrer alle vårer veteraner til fest, til ettertanke og samhold og til gjensynsglede.
 
Dette er en dag for Kongehuset, regjeringen og hele det politiske Norge å vise vår takknemlighet og annerkjennelse for innsatsen veteranene har gjort for landet. Det er også en dag å minnes dem som har båret den tyngste byrden.
 
Vi har mange å takke. Vi har mange helter vi ønsker å hedre. En måte å gjøre dette på er å fortelle historien bak noen av de mange internasjonale operasjonene Norge har deltatt i. Utstillingen INTOPS her ved Forsvarsmuseet som vi åpner i dag, er en beretning om en viktig del av norsk historie jeg håper vil engasjere.
 
Gjennom noen utvalgte internasjonale operasjoner, får vi kjennskap til hvordan det er å være soldat i et konfliktområde under ukjente himmelstrøk. Vi får høre om kameratskapet, om hjemlengsel og om frykten. Vi får lære mer om hjemkomsten til Norge, om hverdagen for en veteran. Vi får høre om hvordan opplevde krigshandlinger for noen kan bli en belastning som ikke vil slippe.
 
Det er gode grunner til at jeg synes dette er en viktig utstilling. Jeg tror det er et underskudd av kunnskap om omfanget av norsk militær innsats internasjonalt. Vi trenger å bli minnet om at mange unge kvinner og menn gjør en veldig viktig innsats på vegne av oss her hjemme. Vår oppgave er å fortelle om dette.
 
Vi har sagt at vi vil bruke kulturelle virkemidler for å styrke anerkjennelsen av veteraner. Det gjør vi ved å etablere en permanent utstilling som dette. Dette handler om å uttrykke takknemlighet, skape identitet og stolthet, bygge og ta vare på kultur og tradisjoner. Ikke minst dreier det seg om mer oppmerksomhet og synlighet.
 
Jeg tror vi alle har godt av å lære mer om de lange linjene som har vært styrende for norske bidrag til internasjonal konflikthåndtering. Det synes jeg denne utstillingen ivaretar på en god måte.
 
Den lange historien starter for meg med krigen. 2. verdenskrig formet veldig mye av norsk tenkning omkring internasjonalt samarbeid og solidaritet. 8. mai 1945 var i første rekke den store frigjøringsdagen. Samtidig var dette begynnelsen på en tid da Norge kunne begynne å eksportere sikkerhet og stabilitet til andre konfliktområder. Blikket kunne rettes utover etter en mørk periode med okkupasjon.
 
Tysklandsbrigaden var de som etter krigen viste vei – i fredens tjeneste. Dere var våre første nordmenn i internasjonal tjeneste etter 2. verdenskrig. Dere var et uttrykk for solidaritet og samarbeid med nærstående allierte. Et internasjonalt engasjement ble prioritert på bekostning av et smalere nasjonalt perspektiv. Ja, beslutningen var i sannhet fremtidsrettet. Det vi gjør i Afghanistan i dag skjer i forlengelsen av samme moralske imperativ.
 
Våre veteraners innsats er rammet inn av en norsk målsetning om å ta et internasjonalt medansvar. Det er dette som er fellesnevneren enten du har tjenestegjort i Kongo, Libanon, Korea, på Balkan eller Libya. Norge skal ta et ansvar utover oss selv. Norske kvinners og menns innsats i internasjonale operasjoner er et uttrykk for dette.
 
I etterkrigstiden har vi vært vitne til mange blodige konflikter. Dette har bragt norske soldater til mange ulike land og konfliktområder. Dette er fordi mennesker i nød berører oss. Det er fordi vi er tjent med å opprettholde en internasjonal rettsorden som setter FN i sentrum. Dette har gjennom alle år ligget fast.
 
Norske kvinner og menn har deltatt i om lag halvparten av FNs fredsbevarende operasjoner. Allerede i FNs første observatørmisjon på Balkan i 1947, deltok det en nordmann. Etter det har vi stilt viktige og i mange tilfeller langvarige bidrag til en rekke viktige FN-operasjoner på flere av verdens kontinenter.
 
Vår deltagelse har opp gjennom årene endret karakter og innretning. I de senere år har norske soldater tjenestegjort i NATO- og EU-ledede operasjoner. Alle har vi fulgt nøye norske soldaters viktige og imponerende innsats i Afghanistan. I Libya i fjor stilte vi med våre skarpeste våpen. Norske kampfly var i front da Gadaffis styrker ble stanset like utenfor Bengazi.
 
Vi har i de senere år også lært at noen konflikter er av global karakter. I mange tilfeller ivaretas norsk sikkerhet best ved å delta der hvor utfordringene og truslene har sin opprinnelse. Terroranslag og store flyktningstrømmer er konsekvenser av konflikt og nød. Også derfor er det i vår egen interesse å bidra til fred og utvikling i verden.
 
Det norske Forsvaret har tilpasset seg nye utfordringer internasjonalt. Deltakelse i internasjonale operasjoner er ikke lenger et sidespor, men en integrert del av Forsvarets oppgaver. Derfor er trening, forberedelser og utstyr på et langt høyere nivå enn tidligere. Og kanskje viktigst – oppfølgingen av soldatene har endret dramatisk karakter. Også dette forteller denne utstillingen om.
 
Dere veteraner er ingen ensartet gruppe. Dere speiler ulike faser i norsk krigs- og etterkrigshistorie. Vi vet at det knytter seg personlige minner og fortellinger til hver enkelt operasjon, hver kontingent, ja hver enkelt soldat.
 
Mitt ønske og håp er at denne utstillingen likevel skal skape gjenkjennelighet på det personlige plan. Alle mest håper jeg at veteranens innsats settes inn en verdig ramme. Det skylder vi dere.
 
Jeg vil med det erklære utstillingen INTOPS for åpnet.