Tale av Forsvarsminister Grete Faremo, Forsvarets minnedag, 6. november 2011

Deres Majestet,
Kjære veteraner, kjære pårørende!

Novembermørket er over oss. Høsten er på hell. Snart gjør Kong Vinter sin inntreden og legger sin hvite kappe over by og land. I møtet mellom årstidene samles vi for å hedre våre falne soldater. Vi samles for å minnes.

Mange opplever stillhet etter å ha mistet en av sine kjære. Den vonde og vanskelige stillheten. En vegg er falt bort. Tilbake er tomhet – og stillhet. Savnet er tungt å bære. Savnet etter en mor, sønn eller bror. En nær venn. Vi er ydmyke i møtet med deres sorg og savn.

Norge er et lite land langt mot nord. Folk her vet å takle strenge vintre. Vi vet å varme oss i den kalde mørketid. La oss møte mennesker i sorg med samme, varme glød. Vi skal vise omtanke for dem som trenger det.

Tiden etter 22. juli har vist oss et varmere samfunn. I nødens stund strømmet et kjærlighetsbudskap fra et samlet folk. Vi holdt fast ved våre verdier, vårt demokrati, vår rettsstat. Da det gjaldt som mest var varme og samhold – et rausere og åpnere samfunn – vårt svar på den urett så mange var rammet av. I ord og gjerninger skal vi fortsatt vise at vi bryr oss. At vi er en del av samme fellesskap.

I dag minnes vi alle dem som har mistet sitt liv under tjeneste i Forsvaret. Vi minnes de som her hjemme eller under andre himmelstrøk på tragisk vis er falt bort. Vi minnes og fylles med stolthet over de kvinner og menn som tjente nasjonen og Forsvaret.

“Var det verdt det?” Spørsmålet stilles rundt oss.  Kanskje også av dere. Og særlig på en dag som denne. Mange av dere har følt krig og krigens redsler på kroppen. Familie og venner har sett soldaten forlate et liv i trygghet for å dra i kamp for noe han eller hun trodde på. De har visst at faren for å miste livet er en realitet.

Og på en dag som dette er det viktigere enn noensinne å minne oss om hvorfor våre soldater falt; Ingen av våre falne kvinner og menn, enten de har falt i strid eller under øving og trening, døde forgjeves.

De er våre sanne helter. De har vært villige til å gi fra seg sin egen sikkerhet for at andre skal få trygghet og en sikker fremtid. De har valgt å stå opp for våre felles verdier når disse er blitt utfordret. De har ønsket å hegne om demokrati og frihet.

Vi kan aldri ta demokrati og frihet for gitt. Et demokrati som ikke forsvarer seg selv, setter sin eksistens på spill. Det er verdt å kjempe for, generasjon etter generasjon. Forsvaret og våre allierte er det vern vi trenger.

Derfor skal vi aldri glemme dem som har stått i første linje. For det er vi dem evig takknemlige. Det er vi dere dypt takknemlige for. Jeg skjønner at takknemligheten ikke rekker langt for å bøte på den sorgen dere som nære pårørende, bærer. Men den er der.

Hans Majestet Kongens tilstedeværelse på denne minnedagen, og under denne gudstjenesten, markerer folkets og nasjonens takk. Og respekt. Overfor de falne. Og overfor dere, som er de falnes nærmeste pårørende.

“Skogen stend, men han skifter sine tre”, skrev Olav H. Hauge. Våre verdier utfordres stadig. Vi må sammen skape et jordsmonn som gjør at nye trær vokser til. Våre falne soldater gikk bort så altfor tidlig. De tok ansvar for vårt samfunn og våre felles verdier.   Vårt ansvar er å sikre at deres innsats ikke er forgjeves. Vi må sikre et jordsmonn hvor flere av oss fortsetter kampen for toleranse, omsorg, raushet og respekt. 

Når vi minner og hedrer våre falne soldater, er det godt å samles her i Akershus slottskirke. Vi tenner lys på Allehelgensdagen for dem vi minnes. Vi skal også se framover. For dette vet vi; at vi vil videre, at livet vil gå sin gang.