Utskrift fra: norvetnet.no
Dokument: http://norvetnet.no/dok/artikkel407.asp
Skriv ut Side | Lukk vindu


5/28/2011
Åpent brev til Regjeringen v. Statsminister Stoltenberg
Rigmor FlygansværPårørende til krigsskadde norske veteraner vil takke media som har stilt seg disponibel gjennom mange år i veteraneners kamp for å bli sett med sine krigsskader av den likegyldige forsvars og politiske  maktelite. Offentlig publisering av krigsdeltagelse og konsekvenser for norske soldater har til slutt klart å presse frem erkjennelsen av et statlig ansvar for sitt eget int.ops.personell. For et ukjent antall soldater med det norske flagg på uniformen er de personlige bidrag i krigssoner blitt en erfaring i ettertid av Kongens valgspråk "Alt for Norge."
 
 
 
"Alt" innebærer drept under oppdrag. Livsvarig psykiske senskade uten behandlingskompetanse og selvmord,- ofte grunnet feilmedisinering. Fysiske skader. Tap av arbeidsevne og uføretrygdet. Tap av hjem og oppløsning av familier. Gjeldsslaver. Rusmisbruk. Isolasjon. En ukomplett liste over ødelagte liv. Norske familiers liv.

Så, den 8. mai, - minnedagen for Norges frigjøring etter 5 års krigsokkupasjon var i 2011 ikke nok i seg seg selv med sin historikk fastspikret for alltid i norsk historie. Nå skulle den i tillegg være veteranenes dag. Soldatens dag. Forsvarets dag. Regjeringens dag. Det politiske Norge skulle besørge tildelingen av krigskorset med sverd. Regjeringen skulle stå alene i medias spotligh og gi sivil respekt i en forsvarsrelatert sfære på Akershus Festning. Politisk oppblåsthet tok så stor plass at Kongen ikke kunne være til stede,  kalt  "arbeidsfordeling."

På frigjøringsdagen 8.mai etter krigsokkupasjon av vårt land hvor Kongens farfar og far som konge og kronprins måtte flykte fra landet ble vår Konges soldater denne 8. mai fratatt retten til å bli hedret av sin Konge. Som de unisont hilser med "For Kongen og Fedreland" ved forskjellige anledninger. Som de føler de har den sterkeste nasjonale tilknytning til. Som en statsminister, forsvarssjef eller forsvarsminister som kommer og går aldri kan erstatte. De falne etter 2. verdenskrig var ikke lenger verdt Kongens honnør for det kongeriket de ofret livet for. Det snakkes om respekt for den innsats våre soldater og veteraner har utøvd på Norges vegne fra våre politikere men da dette ikke er en permanent politisk tilstand eksisterer ingen forståelse av at i denne ligger også ydmykheten.  

Reaksjonen ble spontan. På Facebook dukket arragementet  "For Konge og Fedreland, ikke for Jens og arbeiderpartiet" umiddelbart opp, nå med nesten 11 000 deltagere. Vår nasjonale frigjøringsdag etter 5 års krigsbeleiring som er forankret i folkesjela ble tilsmusset. Det har neppe vært et ønske fra veteraner etter 2. verdenskrig at denne dagen, de gamle helters dag etter frigjøringen av et naziokkupert Norge også skulle bli deres dag. Å mikse sammen respekten for de falne fra 2. verdenskrig og krigens helter i nasjonal frigjøring med veteraner fra deltagelse i "fredsbevarende" internasjonale operasjoner vil aldri gi en fullverdig æresdag for våre veteraner. Å skape en ny æreskultur rundt veteraner i dette landet gjør man ikke ved å tukle med 8. mai. Det norske folk vil aldri forstå annet enn 2. verdenskrig tross en gryende krigsforståelse av Afganistan. Hva vi derimot har forståelse for er den internasjonale veterandagen som på en naturlig måte skaper assosiasjoner til vår int.ops deltakelse og som lettere kan bygge opp en kultur rundt våre veteraner med respekt for deres innsats på Norges vegne.

Når politiske kongstanker om sin egen fortreffelighet så til de grader faller til jorden og blir til ugress istedet for politiske blomster så kunne fiaskoen ikke feies under teppet. For  regjeringen begynner det å bli lite plass igjen under regjeringsteppet. Det buler opp alle veier, forhåpentligvis ubehagelig å gå på. Statsminister Stoltenberg, noe av det som ligger under teppet og som dere tråkker på hver eneste dag er oss pårørende og våre krigsskadde soldater som dere ærer ved å rangere livsverdien til i tre forskjellige kategorier. I kassert haug  uten erstatning er skadde med diagnose før 1978. I skundasorteringen mellom 1978 frem til 31.12.09 er prisen halvert i forhold til 1. sortering etter 01.01.10. Det virker uoverkommelig for regjeringen å redegjøre for denne menneskelige verdirangeringen for samme skade med samme arbeidsgiver og arbeidsgiveransvar. Vanskelig dokumentasjon sies det. Når forsvarets befalingsmenn har utelatt å dokumentere eller dokumentasjon er rotet bort av forsvaret selv er det moralsk forkastelig å ofre en skadd soldat ved lovs form.   

Det menneskelige likeverdighetsprinsipp er fjernet, den moralske og etiske forståelse er fraværende i regjeringen. Hvis regjeringen mener at disse regler for menneskeverd er noe dere er inneforstått med, kan gå god for og har akseptert vil vi som folk ikke tillate en slik politisk utvikling. Hva hvis vi alle handlet slik ovenfor våre medmennesker, hvilket samfunn fikk vi da? Politisk ser vi aksept av et slikt samfunn ut fra regjeringens nyopprettede erstatningslov for våre krigsskadde. Når man så vet at Statens pensjonsfond utland hadde en avkastning på på 2,1 % i årets første kvartal, hvilket betyr 59 milliarder kroner så blir det ganske groteskt at regjeringen kaster krone og mynt på våre krigsskadde soldater.

Forsvarets rekrutteringsnettverk spiller sterkt på det unike kameratskap som etableres blant soldater. Det er sant, og dette kameratskapet forsvinner ikke når tjenesten opphører.  Erstatningsordningen har påført krigsskadde ekstra belastning når en kamerats ødelagte liv takseres i 0 mens en annen får vond samvittighet fordi han får erstatning. Det overordnede mål for veteranene og deres støtteapparat er å fjerne regjeringens politiske maktovergrep. En helt bevisst unngåelse av likeverdig behandling av krigsskadde fra vår regjering er et skremmende signal som vi må ta på alvor.

Den samme politisk handlekraft som fant sted 8. mai og i erstatningsloven er ikke til stede i oppfølging og behandling  av krigsskadde. NAV opererer i kollaps. Statens Pensjonskasse bedriver fortsatt psykiske terror av krigsskadde med "eksperter" som etter få timer forkaster kollegers diagnoser som har fulgt sin pasient gjennom mange år.

Stoltenberg, det holder ikke med å slå seg på brystet over at dere endelig har oppdaget de krigsskadde soldatene. Strøm-Erichsen, hvorfor er det ikke akseptabelt at kreftpasienter må vente på behandling mens det er ok at krigsskadde veteraner tar sitt eget liv fordi dere ikke tar grep og besørger fortgang i opprustingen av behandlingsapparatet? Har ikke utmattede suiscidale krigstraumatiserte soldater nok status til øyeblikkelige iverksatte landsdekkende tiltak? Er det virkelig slik at dere må forske på veteraners livsvilkår for å vite hva dere må gjøre? Uforstanden er alarmerende og en dødbringende faktor for mennesker som kunne ha vært, - og kan bli reddet. 

Rigmor Flygansvær
Leder
Pårørendegruppa for FN-og NATO-veteraner
Fredrikstad 27.05.11
 
 
 
 
 
 
 
 
Sist oppdatert:5/28/2011 4:02:07 AM
  

Kilde: norvetnet.no