– Med handlingsplanen ”I tjeneste for Norge” gjør regjeringen et historisk krafttak for å styrke samfunnets anerkjennelse og ivaretakelse av våre veteraner, sier forsvarsminister Grete Faremo.

”I tjeneste for Norge” omfatter personell som tjenestegjør i internasjonale operasjoner.  For utenrikstjenesten og justissektoren inkluderer det også personell som tjenestegjør i utlandet på vegne av den norske stat.

Handlingsplanen inneholder 126 tiltak, hvor forsvarssektoren står for 80 av dem. Tiltakene er konkrete og med tidsangivelse. Planen er utarbeidet i et tverrfaglig samarbeid mellom Forsvarsdepartementet, Utenriksdepartementet, Justis- og politidepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Arbeidsdepartementet, Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet, underlagte etater og veteran- og arbeidstakerorganisasjoner.

Ivaretakelse og anerkjennelse av personellet er nå er satt i et helhetlig system. Forsvarets tiltak i handlingsplanen har en klar dreining mot forebyggende arbeid og tidlig oppfølging. Målsettingen er at tiltakene skal begrense antall skadede, samt at de som blir skadet blir fulgt opp på en best mulig måte.

Levekårsundersøkelse
Regjeringen vil gjennomføre en levekårsundersøkelse for å få økt innsikt i personellets helse- og livssituasjon. Undersøkelsen vil kunne gi viktig informasjon og kunnskap for å videreutvikle tiltakene i handlingsplanen.

Én dør inn
Et sentralt tiltak er at Forsvaret skal etablere et enhetlig, effektivt og kompetent apparat til å ta seg av både veteraner i tjeneste og veteraner som ikke er ansatt i Forsvaret.

– Veteraner som trenger hjelp skal kun forholde seg til ett kontaktpunkt, uavhengig av når de tjenestegjorde og hva de trenger hjelp til. Det er Forsvarets ansvar å hjelpe dem videre. Skadede soldater skal slippe å møte et statlig byråkrati som motpart, sier Faremo.

Ettårsprogrammet
Forsvarets nye program for den ettårige oppfølgingsplikten skal gi aktiv, personlig og tilpasset oppfølging etter hjemkomst til alle veteraner. Programmet skal forebygge, kartlegge og avdekke skader i tillegg til å avklare behov for støtte til å komme tilbake til arbeidslivet. Et av de mange konkrete tiltakene i dette programmet er at alle enheter skal delta i såkalt “mellomlanding”. Dette skal bidra til å bearbeide inntrykk før ankomst til Norge slik at soldatene får tid til å omstille seg fra en krigssituasjon til et Norge i dyp fred.

Styrket samarbeid i det offentlige
Veteraner som trenger det skal få faglig god oppfølging av personell med riktig kompetanse som kan imøtekomme den enkeltes behov. Et viktig tiltak i den sammenheng er “Pilotprosjekt Østerdalen”, som skal finne fram til modeller som sikrer god og koordinert oppfølging av den enkelte veteran. Det forutsetter at alle som yter tjenester har kunnskap om de særlige problemer dette personellet og deres nærmeste kan oppleve. Prosjektet omfatter Elverum og Åmot kommuner, men modellene som finnes skal kunne anvendes over hele landet. Forsvaret, NAV, helsevesenet og Bufetat deltar også i prosjektet.

”I tjeneste for Norge” følger opp ambisjonene i Stortingsmelding nr. 34 (2008-2009) ”Fra vernepliktig til veteran” om ytterligere å styrke og ivareta dette personellet og deres nærmeste.

Mange av tiltakene er utviklet i et godt samarbeid med personell- og veteranorganisasjonene.

• Flere tiltak for bedre kompetanseoverføring med tanke på veteraners situasjon og særskilte sykdommer
• Tiltak som sikrer enda bedre forberedelse før utsendelse
• Tiltak som utvikler samarbeidet med veteranorganisasjonene – særlig i forhold til lokale tilbud til veteraner
• Tiltak som sikrer bedre oppfølging av skadede og pårørende til alvorlig skadede og falne
• Tiltak som gir tilbud for bedre ivaretakelse av familien til soldatene

Les handlingsplanen her (pdf, 7 Mb.).