Massakren i Qana skjedde i Fijibatts hovedkvarter. UNIFILs utryktningsstyrke FMR hadde sin base i nærheten, og var først til stede etter at bombene traff – og drepte 106 sivile libanesere. Soldatene i FMR-leiren, Camp Grotle, kunne både høre og se beskytningen av Fijibatt HQ – og de fikk en dramatisk og travel dag.
Foto: Forsvarets mediesenter
Reddet liv
Nor/Fiji-troppen sto på standby II denne dagen. Kl. 0640 kommer en gruppe soldater inn fra overnattingspatrulje i Fijibatt; ny patrulje – til Irishbatt – venter 1830. Gutta går til ro. Ca. kl. 1420 hører de nedslag i området Qana, om lag en kilometer fra deres egen Camp Grotle. Fra et utkikkspunkt ser de nye nedslag fra 155mm artilleri, hvorav flere direkte i posisjon 1–20 HQ. Troppen iverksetter klargjøring for utrykning/medevac. På den intensive ildgivingen forstår soldatene at det må være sårede eller drepte. Kl. 1435 gir CO FMR ordre om å dra til 1–20 for å se hva de kan bidra med. En tropp med 3 nordmenn og fem fijianere, en ambulanse med en ire, fijianer og nepalesere, samt en brannbil med en nordmann og to finner, rykker ut.
Kl. 1444 ankommer soldatene posisjonen. Allerede på utsiden ser de flere drepte og sårede sivile. Inne i HQ ga troppssjefen lagene melding om å forbli ved SISUene, mens han selv tar en runde for å få oversikt. Han konstaterer at tre fiji-soldater er såret, at det er et stort antall hardt sårede og drepte sivile, at en prefab står i brann – og at mange fijianere går rundt i sjokktilstand. FMR-troppen er de første utenfra som bevitner massakren i Qana. De er også de første som yter hjelp til de mange sårede, før sivilt hjelpepersonell kommer til stedet. «Vi var de første som ankom skadestedet, og det var et grusomt syn som møtte oss. Det lå hardt sårede og drepte sivile overalt, samt at det generelt var kaos der. Men alt vårt personell beholdt roen og klarte å gjøre jobben sin meget bra. Flere følte seg dårlig underveis og måtte brekke seg, men stod på videre og gjorde en kjempeinnsats,» skriver fungerende troppssjef, løytnant Frank Stølan, i sin rapport om callout til Fijibatts posisjon 1–20 HQ denne torsdag 18. april 1996. «Alle satt igjen med en følelse av at her hadde vi vært med og reddet mange liv.»
Uforståelig angrep
Den norske kontingentsjefen, oberst Knut Nilsen, uttaler overfor NTB at han har vansker med å forstå logikken bak Israels angrep, bl.a. fordi landet har alt å tape overfor opinionen. Han framholder også at det har vært tøffe dager for mange av UNIFILs soldater, derunder nordmenn i FMR. «Det å samle sammen menneskerester er naturlig nok tøft,» sier Nilsen; «dette er ikke noe som norske FN-soldater er trent til.»
Viktig bevis
Den israelske dronen over Qana, forut for og under angrepet på posisjonen, ble sentral i saken. Det ble også videoen en norsk soldat i FMRs Norplatoon tok opp! Bergenseren Gunnar Brandsdal gjorde som norske soldater gjerne gjør, når noe skjer. Og når angrepet på 1–20 HQ startet, grep han kameraet – i dette tilfelle et video-kamera. På filmen fanget han også opp en drone. Amatøropptaket var det som måtte til for at Israel skulle tvinges til å innrømme at de visste mer om hva de beskjøt, enn de lenge ville vedgå. I 2004 laget Piraya Film en dokumentar om hendelsen i Qana. I filmen Tinnsoldatene, som ble vist på NRK, reiser noen norske veteraner som var med på redningsaksjonen tilbake til Libanon og Qana.
|
Veterannett kommentar:
Grusomhetene som utspant seg i Qana denne dagen kan vanskelig beskrives fullt ut ved hjelp av tekst, det eksisterer både film og bilder fra hendelsen på nettet, men merk at dette er svært sterke bilder. Sterkest inntrykk gir kanskje bildet av et spedbarn hvor hele hodet er borte... Vi får nærmest daglig rapporter om krigens grusomheter, kanskje i en slik form og mengde at vi blir blasserte og ikke tar innover oss hvilken galskap som foregår.
Under er linker til søk etter bilder og videoer på emnet, merk: svært sterke bilder!
|
