Nærmere 700 av familien og vennene til Kristoffer Sørli Jørgensen møtte opp for å ta det siste farvel da han ble bisatt i Stange kirke på torsdag. Æresmarsj og honnør fra heimevernssoldater på en kald høstdag dannet en fin ramme rundt bisettelsen av Kristoffer Sørli Jørgensen (22) på torsdag.
Fullsatt kirke
Jørgensen ble drept torsdag 8. november da bilen han kjørte traff en veibombe like nord for Meymaneh i Afghanistan.
Nærmere 700 personer møtte opp for å delta i seremonien ledet av feltprest John Bjerkeli og sogneprest Frede Fjågesund.
Viseadmiral Jan Reksten, sjefen for Fellesoperativt hovedkvarter, fortalte om Kristoffers betydning for lokalsamfunnet i Meymaneh. 22-åringen var en pådriver for idrett, og arrangerte fotballturneringer og samlet inn penger til fotballutstyr til lokalbefolkningen.
Stange-ordfører Nils Røhne snakket også varmt om Kristoffers engasjement for idrett på hjemstedet.
F-16-formasjon
Pårørende tok mot til seg og holdt avskjedstaler til ære for Kristoffer, og mange fine ord ble skrevet ned i kondolanseprotokollen.
I tillegg til Jan Reksten var også nestkommanderende i Hærens styrker, brigader Kristin Lund, og sjef for stabiliseringsstyrken i Meymaneh, oberstløytnant Jørn Erik Berntsen, til stede under bisettelsen.
Fire F-16 jagerfly fløy lavt i formasjon over Stange til ære for Kristoffer, og som et symbol på den drepte soldaten forlot det ene flyet formasjonen.
|
Minneord over Kristoffer Sørli Jørgensen
Kristoffer Sørli Jørgensen ble drept torsdag 8. november da bilen han kjørte traff en veibombe like nord for Meymaneh i Afghanistan.
Kristoffer Sørli Jørgensen ble drept i tjenesten for fred i nærheten av byen Meymaneh i Nord-Afghanistan torsdag 8. november 2007. I de siste dagene av sitt liv ville Jørgensen gi sine kamerater en god start etter de hadde møtt nye i avdelingen, og det var på vei til skytebanen 7–8 km nordøst for byen at bilen han kjørte ble rammet av en veibombe.
Kristoffer Sørli Jørgensen ble født 1. november 1985 og vokste opp på Stange i Hedmark. Der tok han utdannelse innen byggfag og tømring. Han gjennomførte førstegangstjeneste som vaktsoldat på Jørstadmoen fra høsten 2003 til høsten 2004. Etter førstegangstjenesten fikk han jobb i sportsbutikk og ble senere innrullert i Heimevernet. Der fullførte han grunnkurs ledelse med gode resultater. I 2006 ble han overført til Opplandske Heimevernsdistrikt 05, og han fattet raskt interesse for Innsatsstyrke Grebe. Der ble han tatt opp og trente med dem høsten 2006 og våren 2007 før han igjen søkte nye utfordringer. Denne gangen vervet han seg til internasjonal tjeneste og ble en del av gjenoppbyggingsteamet i stabiliseringsstyrken i Meymaneh (PRT Meymaneh). Der var han PRT-sjefens assistent og sjåfør.
Kristoffer Sørli Jørgensen hadde høye ambisjoner og stilte store krav til seg selv. Han trivdes meget godt i Forsvaret, hadde en profesjonell innstilling og gjennomførte mange harde treningsøkter for å være best mulig skikket til tjenesten. Mens han var hjemme i Norge på sin siste permisjon, var han inne til jobbintervju hos Telemark bataljon. Han gjorde et meget solid inntrykk og tok med dette et viktig steg i retning av å bli grenader og yrkessoldat.
Kristoffer Sørli Jørgensen var svært entusiastisk, ansvarsbevisst og sympatisk. Han fikk mange venner og stilte alltid opp for sine kolleger og kamerater. Som soldat var han meget dyktig og initiativrik og hadde alltid overskudd til å gjøre noe ekstra. Han var heller ikke redd for å gjennomføre utradisjonelle prosjekter, som da han tok initiativ til å arrangere en fotballturnering i PRT-leiren der afghanere, latviere og nordmenn fikk anledning til å bygge relasjoner gjennom en felles positiv aktivitet.
En ung mann døde i kampen for et fredfullt Afghanistan. Han var en meget god kamerat og kollega som alltid stilte opp. Våre tanker går til hans nærmeste. Hæren og Heimevernet minnes vår gode kollega Kristoffer Sørli Jørgensen i ærbødighet og hedrer hans minne.
Generalmajor Robert Mood
Generalinspektør for Hæren
Generalmajor Bernt I.F. Brovold
Generalinspektør for Heimevernet
|
Kilde Forsvarsnett
Espen Schiager (tekst) og Stian Solum (foto), FMS