Utskrift fra: norvetnet.no
Dokument: http://norvetnet.no/dok/artikkel228.asp
Skriv ut Side | Lukk vindu


8/19/2007
Forsvarets Veteranadministrasjon

Jan Molberg - FVADet etterfølgende er et sammendrag av den tale som sjefen for Forsvarets Veteranadministrasjon (FVA), Oblt Jan Molberg holdt i Oslo Militære Samfund den 19. mars  hvor han pekte på den vekt som Forsvarssjefen general Sverre Diesen i mange år har hatt på anerkjennelse av veteranene.
Dette resulterte i opprettelsen av Forsvarets Veteranorganisasjon den 1. februar 2006. Den nye organisasjonen som er en del av Forsvarsstaben, skal som koordinator være øverste rådgivende og veiledende instans i alle veteransaker.

Kilde FVA

HVA ER EN VETERAN?
Veteranbegrepet er i Norge tradisjonelt knyttet til forsvar av nasjonen, spesielt til siste verdenskrig. Slik er det ikke lenger. Norge har lenge deltatt i internasjonale operasjoner både under FN lyseblå flagg og NATOs mørke blå, som for eksempel i Afghanistan. Vi har også sagt ja til å delta i EU nye innsatsstyrker. Det betyr at vi produserer veteraner hver eneste dag, og da blir begrepene med en gang nære og ofte personlige. Vi må ta inn over oss at internasjon-ale operasjoner og de ”nye veteraner” fra INT OPS i de første årene med norsk deltakelse i internasjonale operasjoner ofte kom i skyggen av de historiske bakteppet. Vår tradisjonelle oppfatning av veteranbegrepet og det faktum at under den kalde krigen var det mer meritterende å tjenestegjøre i Brigaden i Nord-Norge enn for eksempel i UNIFIL gjorde at det ble slik.
Men, slik er det ikke lenger, og i det arbeid som FVA utfører defineres veteranbegrepet slik:
-En veteran er en som har avsluttet en tids- og stedsbegrenset skarp operasjon innenlands eller utenlands.Norge har i mange år hatt veteraner.Alle dem som deltok i krigen 1940-45, både i selve felttoget i 1940 for eksempel Alta Bataljonen pluss alle dem som deltok i motstandsarbeidet både her hjemme og ute er anerkjente veteraner.
Nå er ikke det å være veteran noen diagnose, det er en honorær betegnelse, og det var dette som forsvarssjefen satte på kartet ved opprettelsen av FVA den 1. februar 2006. Vi finner imidlertid ikke noe steds i Forsvarets personell lovgivning begrepet ” veteran” brukt som betegnelse på Forsvarets personell med slik bakgrunn som vi legger i begrepet. Det ville på mange måter vært lettere om man hadde også offisielt innført begrepet ” veteran”, fordi det er positivt vinklet. Da ville alle kunne akseptere å være veteran, helst ” stolt veteran”.

KRIGSSEILERNE
Veteraner fra 2. Verdenskrig er første og fremst våre krigsseilere, alle dem som bemannet vår flåte i ” de fem lange år” og alle de vansker de møtte da krigen var over og de igjen skulle forme sin hverdag. Man visste ikke den gang for 50 år siden så mye om ettervirkninger og senskader. For dem det angikk ble det derfor en kamp på liv og død,og det ble faktisk opp til krigsseilerne selv, enkeltvis eller samlet å føre kampen mot myndighetene. Man hadde ingen brukbare retningslinjer å forholde seg til,og så hadde man alle dem som mente å vite bedre når veteranenes og spesielt krigseilernes skjebner ble diskutert..

KRIGSINVALIDEFORBUNDET
Det store samlingspunkt ble Krigsinvalideforbundet. Det arbeid man der i alle år utførte og fortsatt utfører, la grunnsteinen både for vår forståelse og respekt for alle dem som deltok i 1940-45,og også for de nye lover og regler vi etter hvert fikk og som i dag er innbakt i vårt lovverk. Det kom ikke av seg selv, det ble kjempet frem, men for mange som trengte hjelp ble dessverre ventetiden for lang, resultatet kjenner vi og det er mitt håp at vi denne gang ikke skal behøve å gjøre de samme feilene om igjen, dvs for sent og for lite som stort sett ble våre veteraner fra 1940-45 til del.

DET ORGANISERTE VETERANARBEID
Veteranene fra 1940-45 organiserte seg tidlig. .Ikke alle var like heldige og historien om våre krigsseilere og krigsinvalider og spesielt deres forhold til etterkrigssamfunnet ikke minst myndighetenes ofte avvisende holdning er ikke spesielt hyggelig lesning for vår generasjon som faktisk står i gjeld til de kvinner og menn som deltok i motstandskampen 1940-45. Og så, selv om krigen er slutt, så fortsatte vi og fortsetter også i dag å produsere veteraner. I de første årene etter 2. Verdenskrig fikk man så det som faktisk ble det største gruppe av ” de nye veteraner”

TYSKLANDSBRIGADENE
Mer enn 50.000 unge norske menn og noen få kvinner reiste til Tyskland ” for fredens skyld” som det het om dem som gjorde tjeneste i våre Tysklandsbrigader i årene 1947-53.Hele 40 av dem omkom i tjenesten i Tyskland.

FN-OG NATO VETERANER
Med opprettelsen av UNEF i Midt-Østen i 1956,fikk vi de første norske FN-Veteraner, hvis vi da ser bort fra de kvinner og menn som gjorde tjeneste ved Det norske Feltsykehuset i Korea 1950-53.Internasjonale operasjoner, først i regi av FN og senere under NATOs mørkeblå flagg og senest som del av EUs kampgrupper, har gitt oss ennå flere veteraner, senest fra Balkan, Irak og Afghanistan.

VETERANFORBUND
Foreløpig har vi to slike forbund, det eldste er FN- Veteranenes Forbund, ( FNVLF) tidligere FN-Befalets Landsforening fra 1960,i dag med ca 5.500 medlemmer , befal og mannskaper i alle aldre og alle gradskikt og Veteranforebundet SIOPS fra 2006 med ca 200 aktive medlemmer, bestående av som navnet sier av Skadde fra Internasjonale Operasjoner.

INTERNASJONAL INNSATS KOSTER
Norge som nasjon har hatt betydelige omkostninger, både økonomiske og ikke minst hva angår personell. Foruten de 40 som mistet livet i tiden 1947-53 under tjenesten i Tyskland var det hele 21 kvinner og menn som ga sitt liv for fredens sak i Libanon. Totalt dreier det seg om et tap på 84 døde i tillegg til de mange som har sår på kropp og sjel etter tjenesten.

HOVEDMÅLET
La oss se på hovedmålene for vår virksomhet;
- Sikre at den enkelte veteran får reell tilgang på riktig informasjon fra FVA om hva Forsvaret kan gjøre for den enkelte , med vekt på våre aktiviteter for eksempel veterantreff sentral og lokalt, kortsiktig og langsiktig.
- Sikre at den enkelte veteran får informasjon om sine rettigheter, plikter og muligheter med krav til den enkelte om i størst mulig grad selv også bidra til sin egenutvikling
- Sikre lik og alminnelig tilgang for den enkelte veteran med tanke på aktiv deltakelse i så vel organisasjonsarbeid som i den demokratiske prosess knyttet opp til egne rettigheter
- Sikre gjennomføringen av anerkjennende tiltak for veteranere Forsvarets Veteranadministrasjon har en visjon

OVERORDNET MÅL OG PRIORITERING
Det er tre hovedprinsipper for FVAs virksomhet basert på personellets rettigheter før, under og etter tjenesten ute. Vi snakker da om å informere om personelles plikter, rettigheter og status som sammen med Statens generelle informasjonsplikt som arbeidsgiver og Forsvarets Verdigrunnlag utgjør basis for FVA informasjonsstrategi,
- Sørge for at alle veteraner til enhver tid skal føle seg som del av det norske samfunnet med de rettigheter og plikter som naturlig faller på den enkelte i kraft av vedkommendes kompetanse og status som veteran.
- Sørge for at kunnskap og erfaring fra veteranene og deres organisasjoner skal bidra til å heve den kompetanse som både landet, tjenesten ute ,Forsvaret selv og veteranenes egne organisasjoner er avhengig av for at tjenesten både for den enkelte og for avdelingene ute og hjemme skal oppleves positivt.
- Sørge for å legge forholdene til rette i forholdet til arbeidet opp mot veteranenes egne organisasjoner, slik at arbeid med veteraner og veteransaker overalt, både sentralt og lokalt oppfattes utelukkende som positivt, utfordrende og meningsfullt for både ansatte i FVA og ellers i Forsvaret, samt ikke minst for de tillitsvalgte og vanlige medlemmer av veteranenes egne organisasjoner
- Sørge for at alle tiltak som iverksettes har en rekrutteringsfremmende form.

VETERANER HJELPER VETERANER
Ingen kan tale veteranenes sak bedre enn veteranene selv. Det burde derfor være i veteranenes egen interesse at man samlet seg, også organisatorisk, gjerne i ett samlende forbund for eksempel Norsk Veteranforbund, i daglig tale Veteranforbundet, hvor alle deltakere fra både norske militære operasjoner før og nå for eksempel Tysklandsbrigadenes veteraner, Korea- Veteraner , Kongo-veteraner, Gaza-veteraner og våre veteraner fra Balkan, fra tjenesten både under FNs lyse blå og fra tjeneste under NATOs mørkeblå flagg kunne samles i ett overordnet forbund uten at man skulle behøve å gi avkall på sin egenart. Dette kunne muligens gi ennå bedre grunnlag for kurs og støtte på nordisk grunnlag og eventuelt også organisasjonsutvikling av de enkelte særforbund i samarbeid med FVA. Poenget er at man kraftsamler uten dermed å oppgi sin egenart!

GAMLE SAKER TAR TID
FVA har stort sett hele dette året har arbeidet med såkalte ” gamle saker”. Det dreier seg stort sett om saker fra UNIFIL-perioden i Libanon, samt fra Balkan, og det er gammel elendighet eller ”gamle synder” som vi nå med vekslende hell forsøker å rydde opp i. Jeg er stolt over å kunne si at vi stort sett har lykkes, men det har vist seg at enkelte saker tar lenger tid å løse enn vi først hadde tenkt. Det går stort sett på tilgjengeligheten av nødvendig informasjon, noe som kan ta tid å fremskaffe siden så mange avdelinger nå er nedlagt. Forsvarets Veteranadministrasjon i denne perioden hatt ca 4200 henvendelser som har resultert i ca 280 saker, hvorav noen er løst og noen er i prosess. Ikke uventet viser det seg at den frustrasjon som enkelte veteraner tidligere ga uttrykk for, etter hvert forsvinner når veteranerne ser at det er noen som tar tak i ”deres sak”.
Det vil imidlertid være feil å hevde at nettopp derfor er sjansene eller mulighetene for psykiske senvirkninger nærnest ikke eksisterende. Slik er det ikke. All erfaring og all forsking. viser at jo flere skarpe oppdrag vi deltar i, jo mer øker sjansen for at personellet før eller senere blir innhentet av psykiske eller fysiske senskader, ofte flere år etter avsluttet tjeneste. Vi har alle sammen en terskel, det individuelt, men ingen vet hvor høy den er. La det imidlertid også være sagt,de aller, aller fleste av dem som deltar eller har deltatt i internasjonale operasjoner klarer seg bra, sogar meget bra både ute under tjenesten og hjemme etter endt tjeneste. Men, det er noen som sliter med minnene om sterke opplevelser, og det er disse vi hører om i ettertid, i pressen, i radio og i fjernsynet. Det er også disse menneskene ( ca 5%) som trenger være spesielle oppmerksomhet. Ofte er det her snakk om veteraner som for ikke lenge siden deltok i de pågående internasjonale operasjoner i Irak og Afghanistan. I arbeidet med disse menneskene og denne problematikken må man være varsom så man ikke ”sykeliggjør” alle veteraner. UNIFIL-undersøkelsen fra 1992 konkluderte med at hel 80% av dem som svarte, mente at de at de hadde overveiende positive erfaringer fra tjenesten med seg over i det sivile liv; både militært ,sosialt, og psykisk sivilt .(Aarhaug, Weisæth,Mehlum og Larsen 1993),UNIFIL- studien dokumenterte at 5% av personellet hadde høy grad av post-traumatiske reaksjoner etter en periode på gjennomsnittlig 7 år etter avsluttet tjeneste. Jeg maner derfor til en smule edrulighet når man fokuserer på alle dem som har problemer etter endt tjeneste. Det er ingen grunn til å gjøre problemene større enn hva de er. Selv med en skadeprosent på 3-5%, muligens noe mer, så er tallene store nok. Personellet har også familier, og for hver veteran med problemer, så er det altså ikke bare om enkelttilfeller, men også om hele familier som trenger hjelp.

FAMILIENETTVERK OG ANERKJENNELSE
Derfor er et familenettverk eller pårørendegrupper også tiltak i det pågående arbeid, selv om vi gjerne ser at både kameratgrupper og familie -og nettverksgrupper organiseres innenfor eksisterende veteranorganisasjoner. Ved sentrale samlinger av slike støttegrupper er FVA med som et naturlig ledd i det pågående arbeid, gjerne i samarbeid med spesialister fra Forsvarets Sanitet. Så det er altså ikke noe spesielt at vi ser etter dem som mest trenger til hjelp og støtte, og at vi prioriterer dem. Budskapet er at Forsvaret tar ansvar for sine veteraner. Det gjør vi ved å vise anerkjennelse og respekt, og dette er spesielt viktig like overfor personell som kanskje lenge og altfor lenge har vært henvist til seg selv , ofte også uten den nødvendige anerkjennelse som ligger i å kunne motta en medalje med tilhørende diplom og håndtrykk som takk for vel utført tjeneste. Anerkjennelse kan være så mangt, et klapp på skulderen og et anerkjennende ord er ofte nok i felt, men mange forventer noe mer.
Anerkjennende tiltak viser seg å være betydelig undervurdert. Vi har rett og slett ikke væt gode nok til det. Anerkjennende tiltak må synliggjøres i form av for eksempel en medalje eller en annen spesiell form for oppmerksomhet. Derfor prioriterer nå Forsvarets Veteranadministrasjon anerkjennende tiltak som veterantreff landet rundt, det samme gjelder markeringer av jubileer og deltakelse ved veteransamlinger ute i lokalmiljøene.

MÅLGRUPPE OG FORMÅL.
Så er det mange som spør hvor mange dreier det seg om ? Hva er FVAs målgruppe? Målgruppen som FVA skal arbeide innenfor er som jeg presiderte innledningsvis militært personell som har avsluttet en tids-og stedsavgrenset skarp operasjon innenlands eller utenlands. Og, FVA skal primært ha ansvar for den delen av veterankorpset som utgjøres av personell som ikke har et fast tilsettingsforhold og/eller til daglig tjenestegjør i Forsvaret. Vi snakker da om ca 110.000 norske kvinner og menn i alle aldre.

VETERANER I ALLE ALDRE
En veteran er ikke nødvendigvis en gammel mann eller for den saks skyld, en kvinne. Veteranbegrepet knytter seg til den tjenesten man har hatt dvs en skarp tjeneste i en tidsbestemt periode, nasjonalt eller internasjonalt. Det dreier seg om et tidsspenn på ca 60 år, og derfor er det en glede å se veteraner i alle aldre komme sammen når FVA sammen med FNVLF arrangerer veterantreff over hele landet samtidig som vi hver gang vi arrangerer slike treff også åpner en ”filial” av FVA på stedet slik at veteraner som ikke i det daglige sogner til Oslo-området også skal få anledning til å ta direkte kontakt med våre folk når vi besøker de enkelte områder/regioner landet over.

MANDAT/OPPGAVER
Innledningsvis sa jeg at FVA pva Forsvaret skal være det overordnede kontaktpunkt for alle veteraner i deres søken etter kontakt med Forsvaret. Vi skal også være Forsvarssjefens rådgivende organ i alle spørsmål som angår veteransaker. For best mulig utnyttelse av alle tilgjengelige ressurser, militære og sivile, skal FVA ivareta og koordinere alle tiltak som berører veteraner og veteranvirksomheten. Det er således også FVA som på vegne av Forsvarssjefen representerer den koordinerende myndighet for bruk av Forsvarets samlede ressurser

DOKUMENTASJON
Ikke minst i saker som omhandler senskader, og hvor kravene til dokumentasjon/bevis i dag er såkalte abolutte, bør man kanskje arbeide for en oppmykning av reglene, ikke minst fordi tiden for skaden og tiden da kravet reises ofte ligger lang fra hverandre i tid og dokumentasjonen er ofte ikke tilgjengelig ut fra organisasjonsmessige endringer,for eksempel nedleggelse av avdelinger. Størstedelen av de saker som FVA behandler, er altså saker som fortsatt ikke er avgjort. Et rimelig krav synes da å være at man snarest fikk nok en markert høyning av dagens erstatningssum etter Forskrift av 1. januar 2005 og med høyeste uttelling på minst 10G Kanskje er også tiden moden til å se på en eller annen form for pensjon til våre fredsveteraner.

FREMTIDIGE LOVENDRINGER
Det har vært diskutert om ikke Norge trenger en veteranlov på lik linje med hva man finner hos andre nasjoner med større krigserfaring enn oss. Det er også dem som mener at det ikke er nødvendig , men at vi ville være godt hjulpet om vi klarte å samle alle eksisterende lover og forordninger eventuelt supplert med en god pensjonsordning for våre veteraner. Jeg føler at det ikke vil være riktig av meg her og nå å gå nærmere inn på denne problemstillingen, da disse sakene for øyeblikket er under utredelse.
I Stortingsprop nr 1 ( 2006/2007) s.49 er nevnt oppfølging av personell som har deltatt i internasjonale operasjoner samt etableringen av arbeidsgrupper som skal se på arbeidsgivers ansvar og veteranenes rettigheter. Berørte instanser og organisasjoner ble trukket inn i arbeidet og fra høsten 2006 ble det etablert en egen intern arbeidsgruppe i FD bl.a. med deltakelse fra både FNVLF og fra FVA. Det ble også etablert en inter-departemental arbeidsgruppe med representanter fra både FD,Helse og Sosial Dep, Justis Dep mfl. Gruppen har i sitt arbeid støttet seg på flere referansegrupper hvor FVA har deltatt.

SKADE OG ERSTATNINGSSAKER
Når det gjelder skade - og erstatningssaker, så har man altså kommet så langt at man har nedsatt to grupper som skal se nærmere på hvorledes man nærmere kan utrede veteraners rettigheter, dette i samarbeid med veteranorganisasjonene selv. Her er det mye vi fortsatt ikke vet nok om, for eksempel;
  1. Omfanget av antatte skader etter utenlandsoperasjoner
  2. Antatte erstatningssaker, også skjulte (mørketallssaker)
  3. Hva slags saker er det snakk om, tunge saker ?
  4. Vurdere utredningskompetanse
  5. Hva antas slike saker å omfatte i såkalt skadeverdi ?

VETERANSENTER
Vi er også opptatt av å kunne etablere et nasjonalt hjem for våre veteraner ” Et sted å være”, et sted som også skal være et ressurs,-og rekreasjonssted iht egen innstilling. Et slikt sted skal kunne gi prioritet til våre krigsinvalider og sammen med Forsvarets Veteranadministrasjon skal det være en del av forsvarsstrukturen. Et utvalg under ledelse av tidligere forsvarssjef, general Arne Solli har vært nedsatt for å se på innholdet og Forsvarssjefen har selv uttrykt sin interesse for at et slik prosjekt kommer på plass så snart som mulig, men da slik at det både vil være eid og drevet av Forsvaret innfor Forsvarets Militære Organisajon (FMO). Utvalgets innstilling ble levert 15. mai iht plan, men er foreløpig unndratt fra offentligheten

KAN FVA BLI BEDRE?
Ja, det kan vi og det dreier seg først og fremst om å være synlige, kall det gjerne mer synlig enn nå ved hele tiden å bearbeide, videreutvikle og vinne erfaringer med det konsept vi har. Det er alt sammen noe som har vår største oppmerksomhet.

KAN OGSÅ ANDRE BLI BEDRE?
Det arbeid som jeg og mine medarbeidere er opptatt av dreier seg i aller høyeste grad om et samarbeid, et samspill som også innbefatter hvordan vi skal få mest av de økonomiske midler som myndighetene til enhver tid stiller til disposisjon for våre veteraner. Jeg tror at vi kunne få mer ut av de tildelte midler hvis veteranorganisasjonene kunne finne sammen i f eks en nasjonal veteranorganisasjon hvor den enkelte organisasjon vil kunne beholde det som er organisasjonens særpreg, men hvor man kunne enes om de store linjer til beste for alle våre veteraner.

Fra mitt ståsted vil jeg hevde at det på mange måter ville lette arbeidet hvis vi i Forsvarets Veteranorganisasjon kun hadde en organisasjon å forholde oss til, for eksempel i form av en paraplyorganisasjon for alle veteranforeninger og forbund. En slik tanke vet jeg at FNVLFs president Odd Helge Olsen også er opptatt av, og kanskje vi i løpet av kort tid vil se en slik paraplyorganisasjon i form av slikt samarbeidende norsk veteranforbund
 
Relaterte linker: 
 
 
 
 
Sist oppdatert:11/3/2007 2:17:54 AM
  

Kilde: norvetnet.no