Verdien av krisepsykiatri ved ulykker og katastrofer er meget tvilsom. Debriefing i form av en eller to samtaler med helsepersonell forebygger ikke psykiske problemer. Det kan tvert i mot gi uheldige virkninger i form av mer stress og angst. Derimot kan kognitiv atferdsterapi over flere uker hindre at de får plager, viser en ny oppsummering fra Kunnskapssenteret.
Kilde kunnskapssenteret
Den ferske kunnskapsoppsummeringen har samlet resultater fra flere studier som sammenliknet personer som hadde fått psykologisk debriefing med personer som ikke hadde fått noe tilbud etter å ha opplevd dramatiske hendelser.
Oppsummeringen har samlet resultater fra flere studier som sammenliknet personer som hadde fått psykologisk debriefing med personer som ikke hadde fått noe tilbud etter å ha opplevd dramatiske hendelser. Debriefingen besto av én til to samtaler med helsepersonell.
- Etter tre til seks måneder var symptomer på angst, depresjon og stress de samme uansett om personene hadde fått debriefing eller ikke noe tilbud. Dessuten rammet posttraumatisk stresslidelse (PTSD) like mange i begge gruppene, opplyser prosjektleder Hege Kornør ved Kunnskapssenteret.
Kan være uheldig
Ikke nok med at debriefing ikke hjelper på kort sikt − på lengre sikt kan det faktisk gi uheldige virkninger:
- Etter 11 måneder til tre år var stress- og angstnivået høyere blant dem som hadde fått psykologisk debriefing enn dem som ikke fikk noe tilbud. Forekomsten av PTSD var også høyere blant dem som fikk debriefing, påpeker Kornør.
I arbeidet med oppsummeringen deltok også en gruppe leger og psykologer som jobber med krisehåndtering. De var blant annet med på å bestemme hvilke typer tiltak og hendelser som er relevante for norske forhold.
Kognitiv atferdsterapi over tid kan nytte
Oppsummeringen sammenstiller også resultater fra studier som sammenliknet kognitiv atferdsterapi med annen eller ingen behandling.
- Hovedfunnet fra disse sammenlikningene var at personer som hadde fått kognitiv atferdsterapi over 4–14 uker, generelt hadde bedre psykisk helse enn personer som ikke hadde fått denne behandlingsformen, fastslår Kornør.
Oppfølgingsundersøkelsene fant sted etter 3–6 måneder, etter 9 måneder og etter 3–4 år. Andre behandlingsformer enn psykologisk debriefing og kognitiv atferdsterapi fant de for få studier til å si noe om virkningen av.
Relevant for retningslinjer
Selv om mange av studiene om psykologisk debriefing og kognitiv atferdsterapi har metodiske svakheter, mener Kornør norske helsemyndigheter bør ta hensyn til resultatene i denne rapporten når de skal lage nasjonale faglige retningslinjer for krisehåndtering:
- De bør blant annet vurdere verdien av å tilby samtaler med kriseteam uten videre oppfølging, som er dagens praksis mange steder i landet.
- Dessuten bør norske forskere gjøre egne undersøkelser av hva som virker best av psykologisk debriefing og mer langvarige behandlingstiltak.
Rapporten er bestilt av Sosial- og helsedirektoratet.
Kontaktperson
Prosjektleder Hege Kornør, telefon 41 22 55 77
