Idealistisk organisasjon: Jeg fikk tidlig vite om Development for People and Nature Association, for ettertiden benevnt DPNA men ville undersøke mest mulig om denne organisasjonen før jeg gikk videre i noe samarbeid med dem. Fikk tak i en folder som fortalte om deres organisasjon, visjon, oppgaver og program. I denne folderen var det også en henvisning til en webside,
www.dpna-lb.org som er under ombygging/strukturering.
Tekst og foto av Asgeir Dahlen
Mye av det som kom frem var tiltalende og jeg fikk vite om dette senteret som de hadde satt i gang arbeidet med i Ebel es Saqi.
Artikkelforfatteren sammen med leder for DPNA
De har fått noen tomme rom av kommunen som de har malt opp. De manglet alt av inventar selv om visjoner og planer for fremtiden var klare. Stedet skulle være en frihavn for barn og ungdom hvor de kunne gjøre lekser og spille spill eller lese i bøker om tema som interesserte dem. To voksne var allerede innleid fra 1. mars og skulle være veiledere 2 timer daglig 3 dager i uken. Dette prosjektet var såpass tiltalende at vi besluttet å gå inn med midler for å skaffe møbler og annet utstyr til dette senteret og biblioteket som skulle opprettes.
Lokalitetene var klare allerede rundt 15. desember og det var møbler og slikt som trengtes for å komme i gang med bruken. Jeg sa fra at de måtte kjøpe inn bokhyller, bord av diverse typer og nødvendig antall stoler og ellers nødvendige ting for å få stedet operativt, dog ikke kjøpe vilt og uhemmet, men under kontroll av meg som skulle ha fakturaer for de anskaffede gjenstandene. Gjorde de ansvarlige for dette stedet i Saqi oppmerksom på oppfølgingen og muligheten for videre bidrag til bøker spesielt.
Dette har blitt gjort og vil bli fulgt opp i første halvdel av april i år når jeg skal nedover med noen FN-veteraner som skal bo i huset som Louis har bygd for å huse oss som vil nedover og bo privat. Når vi veteraner er der nede i påsken så er det flere ting som skal både utprøves og følges opp. En ting er husbyggingen med plass til 9 veteraner i slengen, men like viktig blir det å leie bil og bruke på dagsturene for å se hvordan det vil fungere i de store CP’ene til Leb Army, les General Security. Er vi først klarert og har fått vårt kontrollnummer så skal vi ha ”fritt leide” også med leiebil og internasjonalt førerkort i lomma.
Når nå vi ser at det meste er på plass i dette barne- og ungdomssenteret når vi kommer nedover i april, så er en deltakelse i anskaffelse av bøker det neste på programmet. Her har det blitt forespurt andre aktører om de vil delta i dette. Så langt har Kongsvinger Kommune sagt seg villig til å gå inn med kr. 4.000,- og Minnefondet vil gå inn med kr. 5.000,-. Av de pengene vi har til overs så vil et tilsvarende beløp som de to førstnevnte har satt av kunne bli brukt. Og selv om bøker er dyre uansett hvor i verden vi er og skal kjøpe, så blir det jo noen bøker for alle disse pengene for de leselystne unge…..
DPNA har sitt hovedkontor i Saida og vi ble invitert nedover for å bli informert om organisasjonen og deres virke. Det ble en interessant dag for oss to. Vi startet med å ta lokalbuss nedover til Saida og etter litt leting så fant vi deres undervisningsbygning bak Blom Bank i vestre deler av byen, nært den gamle korsfarerborgen ute i havet.
DPNA Studiesirkel
I denne undervisningsbygningen var det fire hovedfagområder som det skulle undervises i. Det var datakursing, engelskundervisning, frisørutdanning for jenter og elektrikerkurs for gutter. Disse utdanningstilbudene er rettet mot ungdom som har blitt ferdig med folkeskole og ikke har klart å få seg noen form for jobb 3 år etter folkeskolens slutt. Ut fra det jeg har sett av ”fuskere” i elektrikerfaget i Libanon så er det på høy tid at noen tar tak en slik form for utdanning og lar de få noen teorier og begreper fra fysikkens lover så som motstand og Ohm.
DPNA hadde før konflikten i fjor sommer satt i gang prosjekter i 40 landsbyer over hele Libanon. Under og rett etter konflikten drev de med regulært nødsarbeid i sør.
Frem til jul så var det kommet i gang en eller annen form for aktivitet for barn og unge i 80 landsbyer over hele landet. Målet for DPNA er 140 landsbyer i løpet av 2007 skal ha sitt eget fristed for barn og unge hvor de kan lese sine lekser i fred og ro, få hjelp av voksne deltidsansatte og drive med spill og lek under ledelse og kontroll. Det at disse rommene som blir stilt til rådighet av de enkelte kommuner og ikke har noen form for møblering er faktisk den største utfordringen DPNA står overfor.
Organisasjonen vil ikke ”konkurrere” med andre organisasjoner om barn og unge så der hvor slike steder allerede er opprettet av andre organisasjoner der vil ikke DPNA gå inn.
DPNA består av en liten ledelse og mange frivillige unge med en sosial samvittighet og som gjør dette fordi de tror på at det må gå an å gjøre noe på tvers av de religiøse skiller i landet.
Disse barne- og ungdomssentrene skal være åpen for alle under 17 år, den alderen har mange av deres lokale ledere også. Hovedsponsor er en katolsk organisasjon i Italia, men det er også flere som støtter dem med midler i deres arbeid for barn og unge.
Etter en innledende runde i kurssenteret deres nede i byen så dro vi til det gamle herskapshuset midt i byen hvor de hadde leid hele første etasje og som var under oppussing. Grunnflaten bestod av et inngangsparti, en stor sal inne i midten av huset og fire kontorer med to på hver side av den store salen. Hele første etasje kunne være på 250 kvadratmeter og når oppussingen var ferdig ville dette bli hovedkontoret for organisasjonen med deres leder Fadlallah Hassouna som den eneste eldre i ledelsen.
Han er President og Executive Manager. Ayman El Bouz som er Project Manager er i underkant av 30 år gammel og de andre fire til seks år yngre enn han.
Alle er veldig entusiastiske og det de skriver og sier har en riktig sosial profil så som organisasjonen ellers. Hvordan det vil være om ti år er en annen sak !
Vi dro opp i østlige deler av Saida hvor høyblokkene behersker grunnen. Her har organisasjonen ervervet tomt og bygd ut en park med trær, ganger og benker. Området kan være en 40 x 60 meter med en terrasse litt lavere hvor det er bygd en svær lekeplass for små barn. Mens vi var der holdt de på med finpussen av en paviljong hvor de skulle selge enkle forfriskninger for folk som kom innom og tilbrakte litt kvalitetstid der med sine barn. I denne blokkgettoen så burde det absolutt være en stor mulighet for at dette er et sikkerstikk.
I den nærmeste blokka var det innleid to rom i første etasje, standard ”garasjestørrelse på ca 35 kvm hver. Her var det innredet til internettkafe med en avdeling for regulær surfing på nett og en avdeling for de som skulle gjøre lekser og måtte ha opplysninger fra nettet.
Det ville bli differensierte priser slik at det ville bli en nesten symbolsk sum for å gjøre lekser mot noe mer for å surfe på barnesikre sider. Kampspill og slike uhumskheter ville ikke bli akseptert. Alt dette som er beskrevet er bare på det innledende stadiet ennå. Ut over 2007 vil penger til mye av det som trengs kunne bli samlet inn og materiell anskaffet rundt i de forskjellige landsbyene i Libanon. Ebel es Saqi er den eneste landsbyen i vårt område som er med på dette prosjektet og har fått en flygende start i og med at vi har kjøpt inn møbler og utstyr av forskjellig slag og de har fått to deltidsansatte noen timer hver uke som vil være tilstede og følge opp barna.
De unge i organisasjonen hadde også fulgt opp vanskeligstilte barn før jul og i mellomjulen. De hadde kledd seg ut som nisser og klovner og hadde besøkt to barnehjem i Saida. Likeledes en institusjon for barn med Downs Syndrom De var også innom et sykehus med avdeling for kreftsyke barn. Vi fikk med oss to CD’er med bilder fra disse besøkene og det var tydelig at besøkene ble satt pris på av de som var der. Jeg kunne skrevet mye om disse besøkte institusjonene, men kan kort si at barnehjemmene drives ikke slik som norske barnehjem og de to andre stedene de besøkte er for slike barn hvor foreldrene har massevis av penger. Det gjør ikke innsatsen til de frivillige noe dårligere for det…..
Personell fra Sykehuset og DPNA
Personell fra DPNA besøker et barnehjem
DPNA Besøker barn med Downs syndrom
DPNA personell besøker kreftsyke barn
DPNA personell besøker kreftsyke barn
I og med at det ikke var flere steder innen gamle AO hvor disse hadde etablert seg enn Saqi så var det nødvendig å finne andre praktiske ting å bruke midler på. Jeg fikk høre såpass mye om brannsår og skader fra varme ovner at jeg forstod at det ville være behov for mer bandasjemateriell og spesielt brannskadebandasjer samt salver til det siste. Vi kjøpte for 500 USD til hver av de tre plassene hvor vi hadde levert medisiner tidligere. Dette gjorde like stor lykke som den første leveringen av medisiner som vi utførte den 24. desember ut over dagen.
Småprosjekter hadde det blitt lite av, men vi fikk sjansen. Under et hjemmebesøk til en fattig familie med en mor som har ødelagte nyrer og må rense blodet tre ganger i uken på sykehus, en arbeidsledig far som tok strøjobber der de dukket opp og med 5 jenter og 2 gutter samt en gammel tante på legd i perioder, så var det en av jentene som hele tiden smilte som Mona Lisa.
Aleska
Jeg forstod snart at det var en grunn til at hun ikke smilte så vi så tennene hennes, for enkelte ganger så glemte hun seg og smilte med nydelige tenner, men manglet venstre hjørnetann og mesteparten av jekselen innenfor. Det var forståelig at den 16 år gamle jenta så ut som hun bar på en tung og sørgelig bør.
Litt e-postkorrespondanse til Norge og vi var enige om å få en kirurgisk tannlege til å komme med pristilbud og få dette ordnet hvis det var en akseptabel pris på jobben. Tannlegen ville ordne dette for 300 USD og jeg fikk satt i gang prosessen med en gang. Neste gang jeg kommer nedover skal jeg også ta et bilde av unge Aleska Al Achkar hvor hun smiler som en ung jente skal gjøre.
Det er selvsagt så mye mer man skulle ha gjort, så mange flere som skulle vært hjulpet, men med en god oppfølging i første halvdel av april så vil det være litt vi har fått utrettet for de innsamlede midlene. Nå har dette arbeidet på vegne av de veteraner som har gitt en skjerv til denne innsamlingen, gitt meg mange aha opplevelser og ikke minst det å kunne konstantere at møbler i alle varianter er nesten like så dyrt som her i gamlelandet, at det ikke er så veldig mye medisin og bandasjemateriell man får for 4500 USD, men også at en ung jente med et tannproblem blir veldig glad for en slik mulighet til å få ordnet noe som gav henne oppvekstproblemer. En forholdsvis enkel behandling som vil gi henne en bedre start på det snart voksne livet hun skal tre inn i….
Hvor mye som skal brukes til bøker sammen med det som blir gitt fra Kongsvinger Kommune og Fredssoldatenes Minnefondet gjenstår å se, men det ikke noe å stykke opp og hvis prosjektet til DPNA har utviklet seg slik i Saqi at man vil ha lyst til å hjelpe videre, så er nok bøker til dette fristedet for barn og unge i Ebel es Saqi neste post på programmet.
