Utskrift fra: norvetnet.no
Dokument: http://norvetnet.no/dok/artikkel159.asp
Skriv ut Side | Lukk vindu


12/22/2006
Rapport fra Sør-Libanon
Eldre kvinner i Sør-LibanonLibanon 4 måneder etter konflikten i sommer:  Turen vi nå skulle på, min kone og undertegnede, var kombinert besøk til venner, jul og nyttår sammen med dem og for å iverksette det som skulle brukes til humanitært arbeid i gamle Norbatt AO. Vi hadde utreise søndag 3. desember med ankomst Beirut klokken 0210 natt til mandag. Vi ankom Beirut, selvoppført som turister og ingen betaling for visum og når vi var vel ute ble vi møtt av Louis Assi.
 
Av Asgeir Dahlen i Sør-Libanon
Foto Ramiz Dalli

Veien nedover langs kysten var dels den nye motorveien, dels den gamle kystveien og utbedringer var i ferd med å skje mange plasser. Mange av utbedringene som hadde startet forrige gang vi var nede i september, hadde stoppet opp uten at det var mulig å bli fortalt hva som kunne være årsaken. Han kjørte oss direkte til Ebel es Saqi og hjem til seg. Det lysnet til ny dag og ut over dagen ble det litt søvn og planer for de videre dagene ble lagt på kvelden. Flere av brødrene var en tur innom mandagen for å hilse på oss.

Jeg hadde fått et hardt utbrudd av elveblest som utviklet seg under flyreisen og var faktisk indisponert i 8 dager før jeg var så bra at jeg kunne vise meg ute blandt folk. Noe fikk jeg ordnet pr. telefon og litt med bruk av mellommann.

Alle disse ødeleggelsene  fra forrige gang var i mange tilfeller fjernet og det var bare tomten igjen. Noen steder var det allerede mye som var utbedret og enkelte hadde startet med arbeidet for å bygge sitt nye hjem. Noen hus var ikke veldig skadet, og disse ble nødtørftig pusset opp for at eierne kunne møte vinteren som enda ikke er kommet !!!

Oppryddingsarbeidet er stort sett ferdig mange steder i Sør-Libanon, kort sagt er det  byggeboom her nede.Vanskelig med å skaffe håndtverkere enten det er den ene eller andre typen fagfolk. Derfor brukes det mye ufaglært arbeidskraft innen alle områder og resultatene blir deretter, og denne standarden kjenner de fleste av oss.

Det har ikke vært matmangel i området, og alt for mange hjelpeorganisasjoner knives om å hjelpe. Derfor blir det litt forskjellig resultat av denne hjelpen.....

Vi er rundt og snakker med folk. Vi har sett på Røde Kors sentrene i Hasbaiya og Chebaa og skulle ha sett på sentrene i Marjayoun og i Rachaiya, men tiden strekker ikke til....
Vi har likevel skaffet oversikter over de forskjellige medisiner som det er behov for hos de enkelte Røde Kors sentre og skal få dette ut i de nærmeste dagene. Alle fra Røde Kors her nede håper at det vil komme mye hjelp nedover til dem da det er mye utstyr som trengs for å få en enda bedre drift av Røde Kors sine sentre her i dette området. Selvsagt så gjelder det samme behovet for Røde Kors i Marjayoun og Chebaa som i Hasbaiya.

Akkurat dette med å forsvinne på veien fikk vi mange opplysninger om fra flere. I alle forbindelser hvor naive, vestlige hjelpeorganisasjoner kommer inn og kartlegger behov og finner ut hva som trengs og i sin febrile hast gir en bunke dollar til ”myndighetspersoner” for å anskaffe alt som trengs, så forsvinner stort sett halvparten på veien frem til den som er sluttmottaker. Det jeg opplever og blir fortalt er om hvordan "hjelpearbeidet" fungerer her nede, klinger ikke godt i mine ører, men dette er noe jeg kan skrive om senere......

Mye av hjelpen som de forskjellige hjelpeorganisasjonene tror de har laget fullgode systemer for, fungerer ikke da mottakerne ikke forstår betydningen og betingelsene. De som mottar en verdikupong for 60 liter diesel bruker den og betaler gjeld med. Den nye personen som mottar denne seddelen er ikke registrert ved utleveringsstedet, men mottar  60 liter diesel som det er påskrevet tilgodelappen. Dette betyr at den opprinnelige mottakeren av denne lappen ikke vil få noen ny lapp med 60 liter diesel da han ikke har tatt ut noen diesel og derfor ikke har noe ytterlig behov for å motta noe mer.

Slik jeg fikk beskrevet dette systemet så var det noe underlige greier.......

Det blir i alle fall en slags jul for oss også her nede, men jeg skal være den første til å innrømme at det meste går sin skjeve gang og mye av det jeg skule og ville ha gjort blir skjøvet utover i tid. Likevel, denne gangen så blir det flere som får oppleve julen med ribbe, surkål og akevitt i glassene i den form for julefeiring som vi kan få til. 
 
Sist oppdatert:12/22/2006 1:26:47 PM
  

Kilde: norvetnet.no